For All Mankind

For All Mankind (Criterion nr. 54)(Blu-ray)

1989 – Al Reinert (farger)

Den virkelige månelandingen

Nivå 1 (uten spoilers)

I 1969 landet Apollo 11 på månen og fullførte visjonen John F. Kennedy hadde lagt fram for det amerikanske folk. Fra 1968 til 1972 var det ni bemannede reiser til månen. Her griper regissør Al Reinert essensen av disse reisene og fremstiller det som den store reisen til månen.

Nivå 2 (med spoilers)

For All Mankind er en magisk film. Som dokumentar kan den treffe oss på en helt annen måte enn en spillefilm. I mindre grad blir vi manipulert, men legger egne betraktninger, holdninger og følelser inn i tilskueropplevelsen. Det ligger selvfølgelig en grad av manipulasjon i alle dokumentarer, slik som i hva som blir tatt med, hva som blir utelatt, hvordan det klippes sammen og bruken av musikk. Men det blir en renere opplevelse, et filter blir fjernet mellom oss og idéen.

Regissøren, Al Reinert, gjør et modig valg fra første øyeblikk. Han skiller ikke mellom de forskjellige Apollo-reisene, og han skiller ikke mellom de forskjellige astronautene. Vi vet ikke hvem som snakker av astronautene, og vi vet ikke hvilket Apollo-skip vi ser film fra. Dette var en sjanse å ta i forhold til astronauter med enorme egoer og ambisjoner. Men det skulle vise seg at alle synes det var et kunstnerisk grep som var meget vellykket. Alle turene blir til en stor reise og alle astronautene blir til ett menneske som reiste til månen og forteller om det. Vi er kanskje med på reisen vi og.

For meg har For All Mankind disse øyeblikkene som transenderer det forståelige, og gir oss et blikk inn i eller en følelse av noe helt uvanlig. Disse øyeblikkene skal føles, og ikke beskrives. Brian Enos musikk kan ha den katalysatoreffekten som hjelper deg å nå dit, nettopp når et nesten uvirkelig bilde lyser opp skjermen foran deg. Kanskje bildet av en rund klode, sylskarp og levende, filmet fra romfergen. Kanskje er det bildene sett fra sjåføren av månebilen, kjørende rundt på månen nesten som om vi var på Jorden. Men det er vi ikke, vi er 38 tusen mil fra Jorden.

Visste du at månen alltid vender samme siden mot Jorden? Derav begrepet månens bakside, og tittelen til en rimelig kjent plate fra 1973. Månen har tydeligvis en mystisk innvirkning på oss mennesker, og man kan ikke se For All Mankind uten å stille seg hvert fall noen av de store spørsmålene…

Lyd og bilde

Det var et pussig valg av Criterion å prioritere For All Mankind for oppgradering til bluray. Slik tenkte hvert fall jeg og mange andre. Men det måtte vi bite i oss når vi så resultatet. Faktisk er det en fryd å se disse unike bildene fra månen og ferden dit i HD-kvalitet. Og med tanke på hvilken begivenhet det var og hvilken historisk verdi disse bildene representerer, skulle det bare mangle at bildene ikke presenteres i høyest mulig kvalitet. Selvsagt er det skiftende kvalitet involvert i filmklippene vi ser. Det har med forskjellige kameratyper og filmtype å gjøre, i tillegg til at det er astronautene selv som filmer så godt de kan. Noen øyeblikk er i strålende kvalitet, som selve oppskytningsprosessen og bildene fra månebilen. Bildet er i 1.33:1. Lyden er i DTS 5.1 og igjen må det sies at enhver detalj som kan øke totalopplevelsen av dokumentaren er velkommen. Så også med lyden. Det er til tider stor aktivitet i bakhøytalere og subwoofer, som under oppskytningen. Glimrende.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Reinert and Apollo 17 commander Eugene A. Cernan, the last man to set foot on the moon: Dette er et aktivt spor, som er formet som en samtale mellom regissør og kommandøren på Apollo 17. Dette er nok en av de bedre måtene å få en astronaut til å fortelle om hva de følte og tenkte. Her kommer både filosofiske, åndelige og personlige betraktninger frem. Dette er umulig å få formidlet hvis man samler flere astronauter i et rom. Astronauter er en meget spesiell type mennesker, veldig konkurranseorientert, og veldig på vakt mot å vise noen som helst form for svakhet. Selv 20-25 år etter at de skilte lag, er de på vakt mot hverandre. Samles de i et rom, blir det bare småerting og tøysing. Ingen forteller noe personlig.

An Accidental Gift: The Making of “For All Mankind,” a new documentary featuring interviews with Reinert, Apollo 12 and Skylab astronaut Alan Bean, and NASA archive specialists: En HD-dokumentar på 32 minutter som er meget interessant. NASA hadde ingen spesiell strategi når det gjaldt filming. Derfor kan vi takke astronautene for de vakre bildene vi ser. På personlig initiativ dokumenterte de omgivelsene sine. Al Reinert brukte flere år på å se gjennom NASA-arkivene, som TV-stasjoner bare hadde sett 2% av. Allikevel er det mest interessante ved dokumentaren å se hvor godt NASA håndterer filmmaterialet sitt. De originale filmrullene ligger nedfryst, og må tines i tre dager for å kunne håndteres. Strenge sikkerhetsrutiner følges for å få tilgang. Alt vi har sett fra månelandingen før har vært kopi av kopi av kopi av kopi. Ingen filmruller i historien har blitt tatt like godt vare på som disse.

On Camera, a collection of excerpted on-screen interviews with fifteen of the Apollo astronauts: Hist og pist dukker det opp interessante utsagn, men det beste finner vi andre steder på disken. 20 av 24 astronauter ble intervjuet.

New video program about Bean’s artwork, accompanied by a gallery of his paintings: Dette var en original og spesiell dokumentar! En av astronautene, Alan L. Bean, malte landskap og tradisjonelle motiver. Så ble han tipset om at han burde male månen, siden han var i den posisjonen at han både kunne male og hadde vært der. Det gjorde ham unik. Til å begynne med malte han alt så korrekt han kunne, med farger og situasjoner som stemte med tiden på månen. Så fant han ut at han heller ville kunstner som hadde vært astronaut, enn astronaut som også var kunstner. Så han begynte å formidle ting i bildene sine, stemninger og tanker. Etter hvert utviklet han dette og konstaterte at han spesielt likte materialer og mønster. En ekstra dimensjon ble inkludert i maleriene hans, nemlig månen selv! Han begynte å bruke redskap som hadde vært med ham på månen i arbeidet med maleriet. Måneskoene trykket han inn i malingen, og skapte avtrykk av sålen. En hakke presset han inn malingen på et annet. Og sand som ble med på romdrakten, blandet han inn i malingen. Månen var til stede i bildene av månen! Dokumentaren er på 45 minutter, med intro.

NASA audio highlights and liftoff footage: Mange forskjellige oppskytninger. Dette må være for NASA-entusiasten.

Optional on-screen identification of astronauts and mission control specialists: Så vidt jeg kan se betyr dette bare at navnet på de involverte dukker opp som tekst over personen en liten stund, som presentasjon.

A booklet featuring essays by film critic Terrence Rafferty and Reinert: Rafferty beskriver For All Mankind på en god måte, hva som gjør den spesiell og hvilke følelser den kan vekke. Reinert har et kort essay her, hvor han forteller at han startet å intervjue astronautene i 1976 og har over 80 timer med intervjuer. Apollo-prosjektet er tidenes dyreste prosjekt som ikke handler om krig.