Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Diabolique

Diabolique (Criterion nr. 35)(Blu-ray)

1955 – Henri-Georges Clouzot (svart-hvitt)

De to djevelske

Nivå 1 (uten spoilers)

Et ektepar driver en kostskole, hun som lærerinne og han som rektor. Han er en psykopatisk konemishandler som helt åpenlyst har en annen lærerinne som elskerinne. De to kvinnene innleder et samarbeid for å ta livet av ham…

Nivå 2 (med spoilers)

Regissør Henri-Georges Clouzot demonstrerer i innledningen til Diabolique en uhyre effektiv historiefortelling. I løpet av kort tid er premissene lagt for hva vi senere skal følge utviklingen av. Vi ser en metafor på hans hensynsløshet allerede i måten han kjører over en elevs papirbåt i vannpytten på. Litt senere inndrar han ferien til en elev pga skribling på en vegg. Bakgrunnen for forteksten er møkkete vann av noe slag. Kanskje er det et frampek om at vi nå skal bevege oss inn i menneskesinnets mørke sider, bokstavelig talt sjelens grumsete dyp. Videre får vi eksempler på hvor dårlig han behandler sin kone, før dette blir glassklart etablert i middagsscenen i spisesalen. Michel er en sadistisk, brutal og kontrollerende mann overfor alle i sin nærhet.

Med en slik effektiv innledning er det lett for oss å forstå at kona Christina og elskerinnen Nicole drømmer om å bli kvitt denne mannen. De drar til Nicoles leilighet i en annen by og lokker Michel dit ved at Christina ringer ham og sier hun vil skilles. Da det er hennes skole og penger, har de forutsett at han straks vil komme etter dem. Planen er da å forgifte ham med en flaske Johnny Walker Red Label med sovemedisin, og deretter drukne ham i badekaret. Det er Nicole som er den mest aktive i både overbevisning og selve drapet. Alibiet deres er sikret ved at de omgås ekteparet i etasjen over og lager nok støy til at de blir irriterte, og smertelig klar over at de to kvinnene var der hele natten.

Ved andre gangs gjennomsyn kan vi legge merke til at det er god anledning for Nicole til å la Michel puste under drukningsscenen. Hun får Christina til å hente ting på stuen, og i tillegg orker ikke Christina å se på selve drapet. Så det er ikke tvil i Christians sjel om at Michel er død når de frakter ham tilbake til skolen i stråkassen og dumper ham i svømmebassenget. Så er det bare å holde minen. Problemet oppstår når ingen finner liket i svømmebassenget, selv ikke når de får bassenget tømt. Hvor er liket? Her er vi like blanke som Christina. Vi forstår heller ikke hva som foregår når dressen hans blir levert på døren og budet sier Michel selv har ønsket den levert. Christina sprekker og vil gå til politiet. Nicole må overbevise henne om ikke å melde seg. Et lik er funnet i Seinen. Kanskje er det Michel.

Clouzot driver filmen mer og mer i retning av en spøkelsesfilm. Det er flere og flere tegn på at Michel vandrer rundt på skolen, og til og med setter elever i straffearbeid. Det er en djevelsk plan Michel og Nicole har klekket ut. Det viser seg at det er disse to som er de djevelske, ikke Christina og Nicole som vi har trodd i nesten hele filmen. Ved å drive Christina til sin død av hjerteatakk, vil Michel bli sittende med skolen og pengene hennes. Michel og Nicole har lagt ned et nitidig arbeid for å rydde Christina av veien. De har etablert Nicole som Christinas venninne i måten hun forsvarer Christina på og kritiserer Michel. Like nitidig har Clouzot manipulert oss. Men han har gitt oss små hint om hvordan det egentlig ligger an. Flere ganger komponerer han bildet slik at vi kunne ha tolket forholdet mellom de tre annerledes.  Christina står alene på en side av bildet, mens Michel og Nicole sitter sammen på den andre. Tydeligst er scenen hvor kameraet er plassert bak de to, mot Christina, i en perfekt komposisjon som viser hvem som står mot hvem. Bildet er så slående at man blir tvungent til å tenke over meningen bak det.

Mye godt kan sies om den franske nybølgen. De hadde behov for å distansere seg fra noen av de eldre regissørene og omfavne andre. Robert Bresson og Jean Renoir var eksperimentelle og ble derfor godtatt. En av dem som ble forkastet var Henri-Georges Clouzot, pga sin tradisjonelle filming og struktur. Dette var en grov feil. Clouzot er en mester og en av de aller største franske regissørene.

Simone Signoret ble kjent med Vera og Henri-Georges Clouzot under The Wages of Fear, hvor hennes mann Yves Montand hadde hovedrollen. De ble gode venner. Men på slutten av Diabolique snakket de ikke lenger sammen. Clouzot er en meget krevende regissør.

Filmens slutt er illevarslende. Gutten som med rette hevdet å ha sett Michel på skolen når alle hevdet at det ikke var mulig, hevder nå å ha sett Christina. Men hun er jo død…

Lyd og bilde

Noe av det beste med å være interessert i Criterion er å få se gamle svart-hvitt filmer i blurayutgave. Selv om denne filmen ikke er av de flotteste og skarpeste er den vel verdt en oppgradering. Av småfeil kan nevnes en strekskade i noen sekunder, litt rusk i noen scener og at noen mørke scener er bitte litt ustabile og veksler mellom lyst og mørkt. Da bildet ikke er av de aller skarpeste, gjengis det lite filmkorn. Når det er sagt er det mange nydelige og skarpe scener her også. Spesielt gater og bygninger kommer fint frem. Bildet er i 1.33:1. Lyden er i mono og bra.

Ekstramateriale

Selected-scene commentary by French-film scholar Kelley Conway: 44 minutter av filmen får kommentarer av Kelley Conway. Altså litt over en tredjedel av filmen. Hun analyserer nøkkelscener og prater litt rundt Clouzots posisjon i fransk filmhistorie. Hun hjelper oss å legge merke til detaljer og mulige tolkninger av disse. Meget bra!

New video introduction by Serge Bromberg, codirector of Henri-Georges Clouzot’s “Inferno”: Intervjuet med Bromberg er på 15 minutter. Han kaller Clouzot for den franske Hitchcock, og de var faktisk begge interessert i boken Diabolique er bygget på. Clouzots Diabolique er en film hvor alt er mørkt, og slik sett litt annerledes enn Hitchcock antageligvis ville ha laget den. Hitchcock puttet ofte litt humor inn i filmene sine. Bromberg sier at skuespillere måtte være klar for alt når de signerte for Clouzot, og det er ikke vanskelig å være enig om man tenker på filmer som denne og The Wages of Fear. I Diabolique hadde han for eksempel en mann inne i kassen som kvinnene løfter på. En annen regissør ville ha brukt en tom kasse til disse scenene. Et meget godt videoessay.

New video interview with novelist and film critic Kim Newman: Kim Newman er en mann, om noen skulle bli forvirret av navnet. Dette intervjuet på 16 minutter er meget energisk. Dette er en skikkelig filmentusiast som sitter på mye spennende informasjon. Han påpeker hvor innovativ filmen er. Vi tror den handler om en kvinne som dreper sin mann, mens den egentlig er om en mann som dreper sin kone. Diabolique var tidlig ute med en slik twist på slutten. Diabolique viser oss, som Psycho gjorde senere, at badet helt klart er husets skumleste rom!

Original theatrical trailer: En trailer på to og et halvt minutt som er meget spennende og godt laget. Glimrende! På slutten vises en advarsel om at ingen får komme inn i kinosalen etter at filmen har begynt. Dette kopierte Hitchcock ved lanseringen av sin Psycho.

PLUS: A booklet featuring an essay by film critic Terrence Rafferty: Godt essay om Clouzots karriere og spesielt om denne filmen. Han tar opp Clouzots rykte og særegenheter.

mai 29, 2011 Posted by | Filmer | | Legg igjen en kommentar