Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Easy Rider

Easy Rider (Criterion nr. 545)(Blu-ray)

1969 – Dennis Hopper (farger)

Den offisielle starten på New Hollywood

Nivå 1 (uten spoilers)

To langhårede hippier smugler kokain fra Mexico til USA for å tjene så mye penger at de kan trekke seg tilbake til Florida. Ferden går til New Orleans og Mardi Gras, via sørstatene som ikke er noe blivende sted for slike som dem.

Nivå 2 (med spoilers)

Begrepet ”easy rider” henspiller på en mann som lever på en prostituerts penger. Ikke som hallik, men som kjæreste. En av nøkkelscenene i filmen kommer i det Billy og Captain America dytter kokainet ned i bensintanken som er malt som det amerikanske flagget. Her symboliserer kokainet penger som er problemet med USA. Alle vil ha penger, det er det viktigste i livet og jakten på penger er the American Dream. En annen oppsummering av filmens tema ligger i filmens tagline; a man went looking for America and couldn’t find it anywhere.

Jeg tror ikke man skal overanalysere Easy Rider og forvente at alt man ser skal ha en klar symbolikk eller retning. Noe av det skyldes den uberegnelige regissøren Dennis Hopper, resten skyldes tiden filmen er spilt inn i med tilhørende stil og idealer. Med det mener jeg for eksempel at Fonda insisterte på å være mystisk og levere enigmatiske setninger som ’We blew it’, og det faktum at filmstaben røyket marihuana kontinuerlig. Hopper måtte improvisere for å få formidlet informasjon til seerne i de sekvensene hvor Fonda skulle være taus og kryptisk. Og scener som virket superbe med en joint i hånden, er ikke nødvendigvis like innlysende for et rimelig edru publikum et år senere.

Men ’We blew it’ setningen som Captain America ytrer på slutten av filmen, kan leses som en kommentar til at de alternative menneskene har gått i samme fella som resten av samfunnet, og ser penger som et mål i seg selv. De ville bli rike og trekke seg tilbake fra samfunnet. Slik kan ikke alle tenke. Som Hopper insisterer på i dokumentarene, kommer frihet med et ansvar. Målet med den kryptiske setningen var at publikum ikke helt skulle forstå hva Captain America mente, og ta det med seg hjem og tenke på det.

Peter Fonda kom opp med ideen til filmen og var filmens produsent. Han ville ha Dennis Hopper som regissør. Hopper var bestemt på å lage en film som angikk deres liv, han ville ikke lage søte filmer som den samtidige Pillow Talk. Han flettet inn samtidig sjargong i filmens symbolikk, som det å kjøpe ’junk’ i en meksikansk ’junkyard’. Han velger også å lage filmen så autentisk som mulig ved faktisk å bruke reelle sheriffer i rollene som sheriffer i sørstatene. Sekvensen på kafeen hvor de trakasseres til de velger å forlate kafeen, ble innspilt med de tilhørende lokale gjestene. Hopper filmet dem, og de fikk si det følte for av fordomsfulle og rasistiske utsagn. Så brukte Hopper det som passet. Filmstaben trodde det ville være å be om bråk å invitere dem med i filmen, men det viste seg at de utrolig nok ville være med. Hopper ønsket to av disse som drapsmennene på slutten av filmen, og det fikk han.

Dennis Hopper forteller i Shaking the Cage at det var en distinkt forskjell på å se filmen på kino i sørstatene kontra Los Angeles. I sørstatene klappet publikum da protagonistene ble skutt på slutten av filmen. I Los Angeles ropte derimot publikum ”drep svina” etterpå. Kameraet heves etter at Captain America blir skutt. Dette gjøres ved hjelp av et helikopter, og skal symbolisere at sjelen forlater den døde og stiger opp. Man kan se det som en fullføring av Hoppers visjon av brytningen mellom fortid og fremtid som han har bygget opp til gjennom hele filmen. Motorsyklene kjører fremover, men filmes ofte forfra med stedet de kom fra som bakgrunn. Dette forsterkes gjennom sideforskyvning ved hjelp av kameraet. Motorsyklene faller av og bakover stadig vekk når kameraet er på siden av dem. En talende sekvens viser oss gamle herskapshus på den ene siden av veien, og moderne industri på den andre siden. Slik viser Hopper oss at 60-tallets uskyld er over og en ny og hardere tid er i emning. USA ble rystet av oppstandelser og uro på denne tiden, med Black Panthers som toneangivende. Vietnamkrigen skapte et sterkt skille i befolkningen. Og fremdeles hang raseskillepolitikken igjen i sør, med segregerte kafeer. Hopper ville ikke ha en svart mann for å symbolisere dette, men valgte en hvit liberal i Jack Nicholsons skikkelse. Han blir drept på grunn av hans svik mot sine egne. Han vanket med langhårede hippier og representerte unnfallenhet. Som hans figur i filmen sier til Billy; ”de er ikke redde for dere, men for hva dere representerer”.

For spesielt interesserte kan jeg nevne at både Seymour Cassel, kjent fra John Cassavetes sine filmer, og Les Blanc, kjent som dokumentarfilmskaper, startet som kamera-assistenter på Easy Rider. Les Blanc filmet det meste av Mardi Gras-segmentet og den ville LSD-sekvensen på kirkegården i New Orleans. For øvrig kan det nevnes at lik må få sine gravplasser over bakkenivå i New Orleans. De kan ikke graves ned, for en meter ned er det bare sump.

Easy Rider sørget for at Jack Nicholson ble en filmstjerne. Egentlig skulle den meget dyktige Rip Thorn, senere fantastisk i Payday(1974), spille den unge advokaten. Men Hopper og Thorn hadde en krangel og Nicholson ble hentet inn som erstatter. Han hadde på denne tiden egentlig bestemt seg for å slutte med skuespill. Men slik ble det ikke…

Lyd og bilde

Easy Rider kommer med tre forskjellige lydspor, pluss to kommentatorspor. Et mono, et stereo og et 5.1spor. Det var mest futt i stereosporet, men 5.1sporet har jo litt mer aktivitet i surroundhøytalerne. Uansett er 5.1sporet mikset i ettertid. Bildet er i 1.85:1. Jeg må si at bildet er meget flott og en klar forbedring til tidligere versjoner jeg har sett. Filmkorn og skarphet er meget bra. Noen av dagslysscenene med motorsyklene på landeveien er virkelig imponerende. Flott til 40 år gammel indiefilm å være.

Ekstramateriale

Two audio commentaries, one featuring actor-director-writer Dennis Hopper, the other Hopper, actor-writer Peter Fonda, and production manager Paul Lewis: Kommentatorsporet med Hopper, Fonda og Lewis er ganske interessant. Hopper deltar her via telefon. Her deler de av sine erfaringer, og jeg legger merke til at Hopper husker mye feil, og rettes på av de to andre. Hopper snakker litt om inspirasjon, fra filmskapere som John Ford til Satyajit Ray. Ford er merkbar som inspirasjon når de kjører gjennom Monument Valley, stedet er på en måte signaturen til John Ford. Det andre kommentatorsporet med Hopper alene er spilt inn i 2009 og dermed like før hans død. Dette sporet er for lite aktivt, med Hopper taus i lange perioder. I tillegg er informasjonen han kommer med tilgjengelig via det andre kommentatorsporet eller dokumentarene.

Born to Be Wild (1995) and “Easy Rider”: Shaking the Cage, (1999), documentaries about the making and history of the film: Born to be Wild klokker inn på 30 minutter. Det er en ok dokumentar, men Shaking the Cage er bedre og lengre. De overlapper en del. Born to be Wild har mer fokus på interne konflikter og Hopper fremstår ganske så bastant. Han sier at filmen er hans verk, samme hva andre måtte mene. Han tar hele æren for manuset, selv om Fonda hevder at Terry Southern skal ha mye av æren. Dette får Fonda støtte i fra de andre aktørene. Shaking the Cage er på en drøy time, og går i dybden på innspillingen. Hoppers opprinnelige film var på over tre timer, og andre måtte klippe den ned til halvannen time. Hopper må innrømme at han er veldig fornøyd med det nedklippede resultatet.

Television excerpts showing Hopper and Fonda at the Cannes Film Festival: Kort og kuriøst. 2 minutter.

New video interview with BBS cofounder Steve Blauner: Blauner er en av B’ene i BBS. Bob, Bert og Steve. Han tok seg av de mer forretningsmessige sidene ved produksjonene. Uten The Monkees ville det ikke vært noen Easy Rider. Og med Rip Thorn i Jack Nicholsons rolle ville vi ikke ha snakket om Easy Rider i dag. Mulig det, men det hadde vært utrolig spennende med Rip Thorn i den rollen… Et informativt intervju fra en litt annerledes vinkel.

Theatrical trailers: Den lengste traileren på tre minutter fokuserer på det røffe bildet, konflikt, fordommer og rednecks. Den andre er på bare et minutt og fokuserer på frihet og hippier.

Hefte: Et godt essay av J. Hoberman runder av ekstramaterialet til Easy Rider. Han trekker veksler på Beat-tradisjonen og tidligere motorsykkelfilmer, som The Wild One og Hells Angels on Wheels. Essayet er inkludert i en bok på ca 100 sider som følger med i The BBS story-boksen.

Advertisements

mai 1, 2011 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: