Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Au Revoir les Enfants

Au Revoir les Enfants (Criterion nr. 330)(Blu-ray)

1987 – Louis Malle (farger)

Jødene blant oss

Nivå 1 (uten spoilers)

Julien er elev ved en katolsk skole under okkupasjonen av Frankrike. Elevene kommer alle fra bedre stilte familier, plassert her for å vernes fra dagliglivet under okkupasjonen. Deres priveligerte oppvekst skal fortsette selv mens det er krig. En dag får han en ny medelev, som virker hemmelighetsfull. Filmen er basert på regissør Louis Malles egen oppvekst og skildrer virkelige hendelser.

Nivå 2 (med spoilers)

Au Revoir les Enfants klarer det mesterstykket å fortelle en stor historie ved å fortelle en liten. For hvis man kjølig betrakter filmens handling kan den enkelt summeres opp. En jøde blir tatt opp ved en fransk katolsk skole under okkupasjonen og danner et vennskap med den unge hovedpersonen. Han er hemmelighetsfull. Skolen består stort sett av barn fra rike franske familier. De plager kjøkkenhjelpen Joseph hver dag. Joseph får sparken for tyveri og svartebørshandel av skolens matvarer. De medskyldige, elevene, blir ikke engang utvist. Som hevn angir han skolens jøder til Gestapo. De blir arrestert og sendt til konsentrasjonsleire, sammen med rektoren som har ansvaret for at jødene ble skjult. Dette opplevde Louis Malle i 1944, og over 40 år senere laget han film om hendelsen.

I denne enkle historien klarer Malle å få oss til å reflektere over Holocaust, kollaborasjon, klasseskiller, rasisme, mot og feighet. Vi ser disse barna gå på skolen og leke i frikvarterene. Men skyggen av krig og okkupasjon henger over dem. Spesielt den jødiske gutten Bonnet lever i en evig frykttilstand. Gestapo er alltid på utkikk etter slike som han. Hva galt har han gjort og hvorfor vil de at han skal dø? Ved å fortelle historien i det små slik Malle gjør, kan man ikke annet enn å se det absurde i Holocaust.

Som andre franske filmer om okkupasjonen som The Last Metro og Army of Shadows, tar også denne opp den beryktede franske kollaborasjonen. Noen ganger var faktisk franskmenn de verste fiendene for andre franskmenn. Dette blir illustrert i kaféscenen. De franske halvmilitære gruppene utfører en kontroll på kafeen og vil kaste ut en gammel jødisk mann. Til slutt får en tysk offiser i stedet kastet ut dem. Motivet hans er antagelig å vise seg for Juliens mor, men scenen viser allikevel iherdigheten i fransk samarbeid med tyskerne. Samtidig skal det sies at franskmenn ellers hjalp jødene i landet så godt de kunne. 75% av landets jøder ble holdt skjult og hjulpet ut av landet. Av 300 000 jøder ble 225 000 berget.

Denne nyanseringen hos Malle kan også sees i oppgjøret rektoren tar med tyven Joseph. Han har stjålet mat og solgt på svartebørsmarkedet. Han blir utvist, men elevene som har handlet med ham slipper reaksjoner. Skolens forhold til deres rike foreldre blir nok utslagsgivende. En ellers moralsk bastion og hederlig mann som rektoren tar her en feig beslutning. Han skal selv få betale for den da Joseph i sinne og fortvilelse angir dem til Gestapo. Ingen er feilfri, ingen er bare onde. Barna er heller ikke kun uskyldig fremstilt. Deres daglige trakassering av Joseph som har en lyte, er ubehagelig å være vitne til.

Samtidig som filmen beskriver alt dette, beskriver den også overgangen fra barn til ung voksen. Tenk bare på Juliens posisjon som barn med nattlig sengevæting kontrastert med hans gryende interesse for det erotiske. Han og Bonnets høytopplesing fra Arabian Nights med kraftig erotisk innhold og sniktitting på erotiske ukeblader vitner om overgangen fra barn til voksne seksuelle vesener.

Louis Malle var en filmskaper som falt utenfor både i USA og hjemlandet Frankrike. Candice Bergen mener franskmennene aldri tilga ham at han dro til USA og laget seks filmer. Amerikanerne så på ham som en utenlandsk filmskaper og slaktet stort sett filmene hans. Etter en spesielt stygg slakt dro han tilbake til Frankrike og laget den meget gode filmen Au Revoir les Enfants. Den ble en suksess.

Lyd og bilde

Bildet er i 166:1. Fargene er dempede som i filmer som Army of Shadows. Her er ingen skarpe farger, det hviler en grått følelse over filmen. Skarphet er bra, med en skikkelig filmfølelse i bildet. God presentasjon. Lyden er meget god, synes jeg. Mono.

Ekstramateriale

Video interviews with Louis Malle biographer Pierre Billard and actress Candice Bergen, Malle’s widow: Intervjuet med Billard er på 30 minutter og fungerer godt. Han får frem at Malle er opptatt av å fremstille mennesker nyansert, ikke gode eller onde. Selv kom Malle fra en rik katolsk borgerlig familie. Candice Bergen er Louis Malles enke. Mange vil ha sett henne i gode filmer, som Carnal Knowledge med Jack Nicholson. Dette intervjuet er på 13 minutter og meget godt. Hun forteller om Louis Malles meget spesielle kinovaner. De besøkte ofte kinosentre og Malle ville se 15-20 minutter av opptil seks forskjellige filmer på en kveld. Hans senere dokumentarer ble laget for å gå tilbake til røttene sine innen filmskapingen. Som menneske og filmskaper var han alltid aktiv, alltid nysgjerrig. Han lagde filmer i nesten alle sjangre.

Joseph: A Character Study, a profile of the provocative figure from Au revoir les enfants, created by filmmaker Guy Magen in 2005: Joseph blir plaget hver dag, og de eneste som han føler er under ham er de moralsk uglesette. Kokka drikker for mye, men hun har samtidig makten over ham. Til slutt angir han jødene til Gestapo, som hevn for at han ofres. Spesiell essayfilm på 5 minutter, som viser ett individs historie.

The Immigrant, Charlie Chaplin’s 1917 short comedy, featured in the film: Hele filmen på 25 minutter er inkludert her. Flott bonus! Typisk Chaplinkomedie med brodd.

Audio excerpts from a 1988 AFI interview with Malle: Ganske slitsomt å lytte til engelsk med fransk aksent i 53 minutter. Dette gjør at lydklippet egentlig ble lite interessant for meg.

Original theatrical trailer and teaser: Slappe greier begge deler. Teaseren har fokus på rasisme, traileren på oppvekst. Lite inspirerende.

A booklet featuring essays by film critic Philip Kemp and historian Francis J. Murphy: Philip Kemp er en meget god skribent, som i dette essayet klarer å summere opp filmens særpreg og essensielle sider ved historien. Han avslutter med å beskrive Juliens vink til Bonnet som et løfte som Malle oppfyller 40 år senere. Hans historie skal bli fortalt. Essayet av historiker Murphy utfyller Kemps, siden det tar for seg det historiske. For dette er basert på Malles egen oppvekst. Presten og bestyreren av skolen i filmen er basert på Pere Jaques og her får vi fortalt hans historie, som er en meget fascinerende fortelling om en dedikert og godt menneske.

Advertisements

april 10, 2011 - Posted by | Filmer |

1 kommentar »

  1. En meget god anmeldelse av en meget god film. Jeg kjøpte den i går og så den samme dag. Dette er en film som virkelig sitter igjen i kroppen etterpå.

    Kommentar av Kjetil | mai 8, 2011 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: