Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Fires on the Plain

Fires on the Plain (Criterion nr. 378)(DVD)

1959 – Kon Ichikawa (svart-hvitt)

Mennesket i krig

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi er på Filippinene i 1945. Japan er grundig slått av de allierte, men spredte kamper foregår fremdeles. Den japanske hæren er i oppløsning og lever under forferdelige forhold. Tamura kommer bort fra sin avdeling i løpet av et sykehusopphold og må streife rundt alene. Mat er nesten umulig å få tak i. Men bare nesten…

Nivå 2 (med spoilers)

Fires on the Plain er en av disse skjulte Criterionskattene som dukker opp fra tid til annen, som gjør at det å samle er så givende. Denne filmen hadde jeg antagelig aldri sett hadde det ikke vært for at jeg kjøper alle filmene i samlingen uansett. Jeg satt meg ned uten noen forventninger og ble bergtatt. En så vakker og grusom film er vanskelig å kunne forestille seg. Fotografiet er nydelig, i sterk kontrast til temaet i filmen og enkeltscener. At det var mulig å få laget denne filmen i Japan sier noe om hvor fritt man sto, særlig med tanke på hvordan japanerne blir fremstilt her.

Laurence Rees skrev en bok som kom på norsk i 2008, som heter ’I Keiserens navn: Japans brutale krig 1937-1945’.  I tillegg til å berette om Japans brutale framferd under krigen, forteller den om kannibalismen som japanske soldater bedrev på Stillehavsøyene. Når amerikanske styrker inntok japanske stillinger kunne de finne store gryter med menneskeknokler i. Dette var restene av deres amerikanske medsoldater.

I filmen refereres det til det å skyte omstreifere som å jakte på aper. Tamura ender opp sammen med en liten gruppe soldater som spiser andre japanske soldater de har skutt. De bærer menneskekjøttet i veskene sine. Tamura selv innser ikke hva de har gjort før helt på slutten av filmen. I det karrige landskapet er det nesten ingenting å spise. Tamura har herdet magen sin ved å spise gress og tåler derfor kokte busker greit. Det hviler en desperat og kynisk stemning over gruppen. De stoler ikke på hverandre. De er med rette redde for å bli slaktet og spist. Ingen snakker direkte om det men alle vet hva som foregår, unntatt Tamura. Tamura er et anstendig menneske med moralske sperrer.

Når man ser Tamura vandre alene i det enorme og golde landskapet får man assosiasjoner til Helvete. Dette må ha vært regissørens intensjon, det er slik et tydelig og kraftfullt bilde. De japanske soldatene er fillete, utmagrede og utslitte. Det eneste som betyr noe er å skaffe seg mat. Kun basisbehovene i et menneskets liv betyr noe. Et sted å sove, mat og varme. Ingenting av dette er de sikret. De har entret naturtilstanden, det er ikke snev av sivilisasjon igjen. I tillegg er det krig, så brå død og vold er en meget sannsynlig utgang på det hele. Det er også den eneste naturlige utgang for Tamura, som blir skutt nettopp da han tror han har overlevd Helvete. Uansett er han da så mentalt skadet at det kanskje er like greit. Jeg tror ikke at noen kunne ha kjent igjen mennesket Tamura da, om de hadde kjent ham før…

I en slik tilstand, bortenfor sivilisasjonen, blir et menneskeliv uviktig. Med en gang en soldat dør er det noen som tar over hans støvler, hvis de er bedre enn hans egne. De gamle støvlene blir etterlatt og en annen oppgraderer til dem om hensiktsmessig. I tråd med dette ser vi en soldat tilby Tamura sin egen underarm som mat. Tamura må bare forsyne seg av kroppen hans om han skulle dø snart. Og vi forstår at den eneste grunnen til at Nagamatsu ikke har slaktet Tamura er at han tror at kjøttet er ødelagt av TB. Slik sett er Tamura mer verdt for ham levende, som en støttespiller i jakten på andre soldater.

For de som forventer en standard krigsfilm, vil nok Fires on the Plain være en skuffelse. Her er ingen grandiose slagscener eller neglebitende action. Men de som liker en tankevekkende, sjokkerende og filosofisk film om krigens vesen og konsekvenser vil sette pris på denne filmen. Fires on the Plain ble laget allerede 14 år etter krigen. Kudos!

Lyd og bilde

Merkelig. Nettsiden til Criterion opplyser at filmen vises i 1.33:1, men det riktige aspektet er da vitterlig 2.35:1. En sjekk med DVDcoveret og filmen selv bekrefter det. Bildet i seg selv er meget bra. Litt soft noen ganger, men stabilt stort sett. Strålende! Flere utsnitt er så cinematisk gode at man kunne ha hengt det på veggen. Lyden er meget god i mono.

Ekstramateriale

New video introduction by Japanese-film scholar Donald Richie: Ingen er slik en autoritet på japansk film som Donald Richie. Hver gang jeg ser at han har et bidrag på en Criterionutgivelse blir jeg forventningsfull. Han er en eldre og klok mann med en meget behagelig måte å formidle kunnskapen sin på. Alltid ettertenksom og skarp i betraktningene sine. Han forteller oss at Ichikawa ikke hadde en distinkt profil som hans samtidige japanske regissører som Kurosawa og Ozu. Vi tenker ofte familiedrama med Ozu og samuraifilm/samtidsdrama med Kurosawa. Ikke så med Ichikawa, han var innom mange sjangre og ingen spesielt mer enn andre. Med tanke på det kontroversielle temaet i Fires on the Plain, mener Ichikawa at han aldri ville fått laget denne filmen i dag. Men den gangen ble ikke japanerne sjokkerte, de visste om krigens redsler. Filmen har heller ingen agenda, den er mer lik en dokumentar i måten den formidler sin historie på. Intervjuet er på 12 minutter.

New video interviews with director Kon Ichikawa and actor Mickey Curtis: Mickey Curtis spiller Nagamatsu i filmen. Han er fantastisk i filmen og spiller på instinkt. Han forsto først nylig hvor stolt han bør være av filmen. Ichikawa mener at det aldri kan lages for mange filmer om krig og krigens vanvidd. Hans familie var i Hiroshima da atombomben sprengtes der. Familien overlevde, men han så galskapen i handlingen mens han vandret rundt i den totalt ødelagte byen. Han forteller om hvordan skuespilleren Funakoshi sultet seg ytterligere for å skape et realistisk bilde av karakteren sin. Det gikk for langt og han ble underernært. Intervjuene klokker inn på 20 minutter.

A new essay by film critic Chuck Stephens: Godt essay om den virkelige krigen og Ichikawas filmer. Litt overraskende at Ichikawas favorittregissører var Walt Disney og Pasolini…

Advertisements

april 4, 2011 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: