Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Seven Samurai

Seven Samurai (Criterion nr.2 )(Blu-ray)

1954 – Akira Kurosawa (svart-hvitt)

En ny tid gryr

Nivå 1 (uten spoilers)

En liten landsby er truet av angrep fra omreisende banditter og innbyggerne henvender seg desperat til samuraier for å få beskyttelse. Men de har ingenting å betale med, unntatt ris og husly. En gruppe på syv samuraier godtar oppdraget og blir med til landsbyen.

Nivå 2 (med spoilers)

Seven Samurai er en underholdende actionfilm, så god i sin fortellerstruktur at den kan brukes som en mal i filmskaping. Først og fremst er den det. Men den har også underliggende alvorlige temaer, og kritikk av samtiden for den som ser litt bak historien.

For å få fullt utbytte av det filmen vil si, trengs det litt bakgrunnskunnskap. Jeg vil derfor gjenfortelle historien, med informasjon innskutt der hvor det kan være på sin plass. Slik håper jeg at filmen kan gis en ekstra dimensjon ved neste gjennomsyn.

Filmen foregår i perioden på slutten av 1580 årene. Denne perioden var preget av konstant borgerkrig. Dette ga spillerom for gjenger med banditter som overfalt og plyndret fattige landsbyer og deres avlinger. En slik landsby står i fare for å bli angrepet av en bande, og innbyggerne bestemmer seg for å søke hjelp fra samuraier uten herrer, såkalte ronin. Problemet var at ronin sjelden ville jobbe for bønder, og i dette tilfellet uten betaling siden bøndene ikke kan tilby annet enn ris og husly.

Når det gjelder maten, er det nyttig å vite at ris faktisk ikke var simpel mat på denne tiden. Ris er krevende å dyrke, den krever mye arbeid, ekstremt mye vann og kan lagres kort tid. Derfor var det ikke hverdagsmat. Til daglig spiser bøndene hirse, som krevde lite arbeid og vann og kunne lagres lenge. Derfor ser vi at Kambei, lederen for samuraiene, blir rørt da han hører at bøndene vil betale med det mest verdifulle de har. Det er da han bestemmer seg for å akseptere tilbudet. Risens verdi ser vi tydelig demonstrert når tyver har stjålet ris fra den ene bonden. Han gråter og plukker opp ett og ett riskorn fra gulvet.

Kambei er basert på en historisk/mytologisk figur i japansk historie, som besitter en stor visdom samtidig med at han er en dyktig samurai. Han er den naturlige leder, med karisma og lederegenskaper. At han er en samurai utenom det vanlige kommer tydelig frem i den første scenen med ham. En tyv har stjålet et barn og forskanset seg i en hytte. Hele landsbyen er fortvilet. Kambei klipper av hårpisken sin, og barberer hodet sitt for å se ut som en munk. Slik kan han komme innpå tyven uten å vekke mistanke, og befri barnet.

Samuraienes fremste symbol ved siden av samuraisverdet er nettopp hårpisken. I filmer som Harakiri av Kobayashi, ser vi hvor viktig hårpisken er for samuraiene og hvordan man ved å kutte den av dem, ydmyker dem totalt. Her gjør Kambei det selv. Men nettopp ved å gjøre dette offeret, lever han faktisk i tråd med samuraikoden. Situasjonen krever det, og han oppfyller dermed et ideal som en ekte samurai streber etter. Kambei er idealistisk, som også bekreftes av hans vilje til å jobbe for bøndene, kun for deres gode sak. Han er en av de største Kurosawaheltene, modig og ydmyk.

Akira Kurosawa skaper filmhistorie med Seven Samurai. Den er på alle lister over tidenes beste filmer, og den introduserer flere ofte kopierte grep. Barnetyven som Kambei hugger ned med sverdet i hytten, springer ut av hytten i sakte film. Det kuttes til omgivelser i vanlig hastighet, før tyven faller død om i sakte film. Det er lett å se Kurosawas innflytelse på regissører som Sam Peckinpah (The Wild Bunch) og John Woo (The Killer). Denne kombinasjonen av sakte og normal hastighet på filmen, er i dag et velkjent filmgrep, og til de grader misbrukt av en kommersiell Hollywoodmaskin. Nåtidens unge regissører uten originale ideer, har lett for å ty til dette grepet for å skape stilige scener.

Straks Kambei har akseptert jobben med å beskytte bøndene er han i gang med å planlegge forsvaret av landsbyen. Han kommer frem til at han minimum trenger syv samuraier for å beskytte den. Dette forstår han ut fra landsbyens geografiske plassering, og ikke fordi syv er et mytologisk viktig nummer. Vi får sener i detalj følge han planlegging av forsvaret. Han begynner sitt arbeid med å rekruttere seks andre samuraier ved å observere ronin som passerer gjennom bygatene. Noen forkaster han, andre innkalles til et intervju. Hva som gjør at akkurat disse kvalifiserer til intervju får vi aldri vite, men det bygger oppunder hans fremtoning som klok leder at vi føler han kan se inn i personligheten til de forbipasserende samuraiene.

Intervjuene innledes ved at han utsetter intervjuobjektene for et overfall ved inngangen. Ingen ekte samurai vil la seg treffe av stokkeslaget. Og det viser seg å stemme! Den eneste som blir slått ned er døddrukne Kikochiyo, som jo ikke er en ekte samurai. Kikochiyo spilles av Toshiro Mifune, den japanske superstjernen. Hans karriere ble lagt gjennom Kurosawas Rashomon, men tok av etter Seven Samurai. I årene som fulgte skulle Mifune og Kurosawa danne kanskje verdens beste og mest holdbare filmteam.

Kikochiyo er trekanten i flagget som samuraien Heihachi har laget. Kanskje han kan bli en sirkel, som de andre samuraien symboliseres ved. Han er av bondeslekt som vi skal se senere i filmen, men aspirerer til å bli samurai. Han føler et hat både mot bønder og samuraier, men også mot seg selv og sin mellomposisjon. Tross alt må man si at han absolutt identifiserer seg med samuraiene, og blir tatt opp i gruppen av samuraier. Han fungerer som et mellomledd med bøndene og samuraiene, forstår begge sider og fungerer derfor som en bro mellom gruppene. Mange av filmens komiske innslag kommer på bekostning av Kikochiyo, i kraft hans mellomposisjon og mindre vellykede forsøk på å bryte ut av den. Men han har en verdifull rolle å spille, og samuraiene setter mer og mer pris på hans viktige rolle. Når han dør på slutten av filmen, har han bevist sin verdi som ekte samurai.

Kyūzō er den profesjonelle samuraien som først avslår tilbudet fra Kambei. Senere ombestemmer han seg uten at vi får vite hvilke beveggrunner han har. Han innehar en blanding av zenfilosofi og topp sverdkunst. Han er også basert på en historisk/mytologisk figur. Nevnte Heihachi er det man kan kalle en zenklovn, som alltid har en replikk på lager som løser opp anspent stemning innad i samuraigruppen. Han er en klok samurai, med noen av de samme kvalitetene som den mer vulgære klovnen Kikochiyo har. Shichirōji er en samurai som Kambei har jobbet sammen med før, og som selvfølgelig vil hjelpe Kambei igjen. Den unge Katsushirō er en ung mann fra god familie som i praksis går i samurailære som medlem av gruppen. Han og Kikiochiyo er de to samuraiene som er minst disiplinerte og som utfører handlinger som skader gruppens mål. Kikochiyo ved å ta store sjanser i kampens hete, Katsushirō gjennom sitt kjærlighetsforhold til bondens datter.

Gorōbei er en mester med pil og bue, og fungerer som nestkommanderende i forsvaret av landsbyen. I tråd med Kurosawas vane med å velge seg ut en hakkekylling blant stab eller skuespillere, ble skuespilleren som spiller Gorōbei plaget og hetset gjennom hele innspillingen. Allikevel gjør han en strålende innsats som samurai. Men han skulle aldri spille inn en film med Kurosawa igjen. Denne behandlingen var noe han aldri ville utsette seg for igjen.

Resten av filmen er actionpreget, med Kambeis strålende forsvarskamp demonstrert på skjermen. De vinner ved hjelp av mobilisering av bøndene og god planlegging. Men fire samuraier dør i kampens hete. Bønder dør av piler, spyd og sverd, mens samuraiene blir drept av skudd. Dette for å vise deres overlegenhet, det kreves noe ekstra for å drepe dem.

Kambei må ta noen harde grep i forsvaret av landsbyen. Blant annet må han ofre noen av de omliggende hyttene for å kunne forsvare selve landsbyen. Dette kan sees på som individets offer for fellesskapets beste. Senere skulle Kurosawa skifte fokus til individets rett, fremfor fellesskapet men enn så lenge er det denne mer tradisjonelle holdningen han forfektet. Etter Seven Samurai ble filmene hans mørkere, med kritikk av det fremadstormende forretningslivets makt i Japan. Et godt eksempel på en slik film er The Bad Sleep Well, også å få i Criterion Collection.

Når samuraiene ankommer landsbyen er innbyggerne redde for dem. En bonde har tvangsklippet sin datter så hun skal ligne en gutt. De har hatt negative erfaringer med samuraier før. Som Kikochiyo sier oppfører bøndene seg egoistisk og simpelt, men det er samuraier som har gjort dem slik ved plyndring og brutalitet. Det viser seg at de har mer mat og sake på lager når de tror kampen er over. Da oppstår et øyeblikk av likeverd mellom bønder og samuraier. Bøndene byr på god mat og drikke, og er på likefot med sine redningsmenn. Men øyeblikket er skjørt og straks etter er det over og den gamle maktbalansen gjenopprettet. Filmen er også en utforsking av makt og de maktesløse. Derfor er det ikke bare de syv samuraiene som får dybde i filmen, men også tre bønder. Seven Samurai viser en ny tid i Japan, etterkrigstidens nye samfunnsordning settes opp mot 1500-tallets omveltninger. Som Kambei påpeker er det bøndene som har vunnet til slutt etter at bandittene er nedkjempet, og samuraiene har egentlig tapt igjen. Dette henspiller på at samuraienes tid er ute, deres verdier er avleggs da, og nå. Etter andre verdenskrig distanserte Japan seg fra alle samuraiverdier som militæret hadde sverget til, som kamikazepiloter og samuraisverd blant soldater. Kurosawa mente fortsatt at mange av verdiene var verdt å ta med seg videre.

Lyd og bilde

Seven Samurai har alltid vært flaggskipet til Criterion Collection. Det var en tidlig laserdisc-utgivelse, og nummer 2 i rekken da selskapet startet med DVD. Straks bedre råmateriale ble tilgjengelig, har Criterion gitt ut filmen i bedre utgave, på en måte de ikke har gjort med noen annen film. Så vidt jeg vet ga de ut 3 forskjellige DVD-utgaver og nå endelig bluray. Derfor er det ingen overraskelse at filmen har blitt gjenstand for en omhyggelig restaurering, og tatt sin tid før den nå endelig har blitt sluppet på bluray. Bildet i 1.33:1 er fantastisk godt, alderen tatt i betraktning. Noen striper her og der, litt uskarphet et par ganger og litt ustabiltet ved noen anledninger er alt jeg la merke til i løpet av filmens tre og en halv time. Lyden er i mono, meget god og fyldig!

Ekstramateriale

Two audio commentaries, one featuring film scholars David Desser, Joan Mellen, Stephen Prince, Tony Rayns, and Donald Richie, and the other Japanese film expert Michael Jeck: Det kan ved første øyekast virke overdrevent å lage to kommentatorspor til en film, men om det skal gjøres er det vel ikke noe dårlig valg å la en ultraklassiker som Seven Samurai få æren av to spor. Og det må sies at begge sporene rettferdiggjør sin eksistens. Michael Jeck har meget god forståelse av filmen, han er informativ og kunnskapsrik. Han holder det greit gående i tre og en halv time. Han legger vekt på filmens handling, men har naturlig nok tid til å fortelle anekdoter om Kurosawas liv. En ting som han klarer å få tydelig frem er Kurosawas ekstreme bruk av lyskilder. Han ville ofte ha refleksjon i ansikt og øyne på skuespillerne. Dette skaper både dynamikk i scenene og liv i øynene. Kurosawa brukte mer lys om dagen enn andre regissører gjør om natten. Det andre kommentatorsporet er satt sammen av fem eksperter, som hver får ca 40 minutter etter tur. Dette fungerer utmerket. Spesielt Tony Rayns og min gamle favoritt Donald Richie var en glede å lytte til. Richie har både stemmen og utseendet til en gammel klok mann.

Fifty-minute documentary on the making of Seven Samurai, created as part of the Toho Masterworks series Akira Kurosawa: It Is Wonderful to Create: Det er standard på Criterions Kurosawautgivelser å ta med en episode av “Akira Kurosawa: It’s wonderful to create”, hvor den aktuelle filmen blir diskutert. Manuset ble skrevet av de samme tre som skrev manus til Ikiru. De stengte seg inne i et hus i ukesvis, og kom ut da manuset var ferdig. Kurosawas grunnsetning er at en god film er enkel å forstå og underholdende. Denne 50 minutters dokumentaren er god, slik de alltid er.

My Life in Cinema, a two-hour video conversation from 1993 between directors Akira Kurosawa and Nagisa Oshima: Rammen rundt dette behagelige intervjuet mellom to regissører er to stoler, et bord og sigaretter til Kurosawa. Hele Kurosawas liv blir diskutert, men det er naturlig nok mest fokus på filmkarrieren. Hans eldre bror viste ham tidlig kinofilmer, men tok dessverre selvmord som ung mann. Kurosawa uttrykker sin glede over at Japan tapte krigen, slik at den militære innflytelsen endelig ble redusert i Japan.

Seven Samurai: Origins and Influences, a documentary looking at the samurai traditions and films that helped shape Kurosawa’s masterpiece: Denne 55 minutter lange dokumentaren tar for seg samuraienes opprinnelse og liv. Slik får vi lære om hvordan de denne gruppen var i historisk sammenheng. Denne perioden i Japans historie var preget av konstant borgerkrig. Kurosawa selv mener at samuraiene besatt de beste menneskelige egenskapene, og han avstammer selv fra samuraislekt. Han var meget misfornøyd med Japans utvikling etter krigen.

Theatrical trailers and teaser: En av trailerne er uten lyd, på grunn av skadet material fra den tiden. Den første av disse trailerne er meget god, og gir en fin beskrivelse av filmens innhold uten å røpe for meget.

Gallery of rare posters, behind-the scenes photos, and production stills: Spennende posters og bilder fra innspillingen som viser hvor krevende innspillingen må ha vært.

A booklet featuring essays by Kenneth Turan, Peter Cowie, Philip Kemp, Peggy Chiao, Alain Silver, Stuart Galbraith, Arthur Penn, and Sidney Lumet and an interview with Toshiro Mifune from 1993: I denne utgaven av Seven Samurai følger det med en bok på over 50 sider med bilder og en god del essay. Essayene dekker filmen fra forskjellige perspektiv. I Arthur Penn sitt essay får vi vite at Sam Peckingpah, William Wyler og ham selv ble bedt av filmstudioet i Japan, Toho Studios, om å komme til Japan og fortelle om Vestens beundring for Kurosawa. Alle tre ankom landet, Peckinpah havnet selvfølgelig på fylla, og dagen etter var det kun de to andre regissørene på pressekonferansen…

Advertisements

november 30, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: