Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

The Night Porter

The Night Porter (Criterion nr. 59)(DVD)

1974 – Liliana Cavani (farger)

En variasjon over Stockholmsyndromet

Nivå 1 (uten spoilers)

Wien 1957. Max jobber som nattresepsjonist på et hotell. En dag kommer det en kvinnelig gjest som skal bo der en stund sammen med sin mann. De gjenkjenner hverandre, og det viser seg at de har en grusom fortid sammen. Uunngåelig må de konfrontere deres felles fortid.

Nivå 2 (med spoilers)

Max er med i en gruppe ex-nazister som iscenesetter rettssaker for både å øve på en eventuell ekte krigsforbryter-rettssak og som terapi for dem selv. De søker opp vitner og får øvd på tilståelser og forsvar. Senere dreper de vitnene. I løpet av prosessen gjennomgår de en renselse og rettsaken har dermed en terapautisk effekt. De kommer ut av det hele som nye mennesker, uten skam, skyld eller dårlig samvittighet. Nå er det Max sin tur til å ha sin ”rettsak”, på hotellet der han jobber.

Etter å ha sett Lucia gjentatte ganger på hotellet, konfronterer han henne på hotellrommet hennes. Straks blusser begjæret fra deres fortid opp. Under 2.verdenskrig var Max offiser i en konsentrasjonsleir, og Lucia var fange. Han brukte henne som sexleketøy den gangen. Av dypt psykologiske årsaker ligger tiltrekningen mellom dem latent og eksploderer igjen nå, 13 år senere. Hun bedrar sin mann, og han tar store sjanser kontra nazi-grupperingen for at de skal kunne være sammen.

Hoveddelen av filmen utforsker dette nye forholdet mellom den tidligere sadistiske offiseren og den forsvarsløse kvinnelige fangen. Denne gangen er det derimot to mennesker som frivillig innleder et forhold, i den grad fortiden og dens virkning på psyken gjør handlingene frivillige og rasjonelle. Filmen tar opp mange interessante temaer, som maktforhold/misbruk, perversjon, avhengighet og skyld.

Jeg kan ikke fri meg fra å sammenligne Max og Lucias situasjon med fenomenet som kalles Stockholmsyndromet. Fenomenet har fått navn etter det som skjedde under et bankran i Stockholm i 1973, hvor flere mennesker ble tatt som gisler. Det viste seg i ettertid at mange av gislene hadde knyttet sterke følelsesmessige bånd til bankranerne, og fått sympati med dem. I den påfølgende rettssaken nektet de å vitne mot ranerne. De hadde fått sympati med bankranerne og følte at det var politiet som var deres fiende, ikke ranerne.

Det er noe lignende som har foregått i forholdet mellom Max og Lucia. Under oppholdet i konsentrasjonsleiren var hun en ung og uskyldig jente, som var totalt overgitt Max sin makt og innfall. Her har det utviklet seg et maktforhold som har definert hennes videre liv. Man kan også trekke veksler på senere forskning som viser at seksuelle erfaringer som unge jenter blir utsatt for, kan definere deres fremtidige seksuelle forhold på en unormal måte. Det ligger latent, og kan antennes som voksen.

Lucias besettelse med Max og Max sitt behov for å beskytte dem mot nazistene, fører til at de isolerer seg i Max leilighet i Wien. Når nazistene effektiv avskjærer matforsyningen deres, lever de på rasjoner uten noen kontakt med omverdenen. Nazistene overvåker leiligheten og har kontroll på naboleilighetene. I leiligheten gjenopplever de episoder fra leiren, med musikk og rollespill. I tilbakeblikk får vi se Lucia danse kun iført bukse, bukseseler og SS-lue til en sang med teksten ”den gang jeg var et menneske”, som utspiller seg i en dekadent setting med SS-offiserer med klovnemasker. Senere skader de hverandre med glasskår og vasker hverandres sår. Dette kan tolkes som konfrontasjon med sin fortid og påfølgende renselse.

Den totale makt over liv og død som SS-offiserene hadde, illustreres i scenen hvor Max gir Lucia en gave. I konsentrasjonsleiren hadde Lucia bedt Max om en tjeneste. Hun ønsket at hennes plagånd Johann skulle forflyttes. Under en av de dekadente festene i konsentrasjonsleiren gir Max henne en pappeske. Inni ligger hodet til Johann. Slik viste han sin hengivenhet til Lucia…

Før nazistene tar i bruk hardere virkemidler, kommer de seg inn i leiligheten og forsøker å overtale Lucia til å delta i ”rettsaken”. Da Max finner ut dette, reagerer han med enda strengere vakthold over henne, i tillegg til kjettingen han har bundet henne med. Alt for hennes egen beskyttelse. Slik er det gamle maktforholdet etablert nok en gang. Nazistene mener han er syk, Max mener de er syke. Han tar nå totalt avstand fra sitt tidligere seg. På et møte mellom dem innrømmer Max at han skammer seg i dagslys, derfor lever han sitt liv om natten. Filmen ender på en pessimistisk note. Både Max og Lucia blir drept på en bro, da de forsøker å komme seg unna byen. Vi forstår at det er umulig å kunne leve et normalt liv etter å ha hatt slike erfaringer.

Lyd og bilde

Lyden er ok, det samme gjelder bildets skarphet og klarhet. Men bildet er ikke anamorfisk, altså at bildet fyller skjermen. I stedet er det svarte striper både oppe og nede, til venstre og høyre. Man kan velge å zoome inn bildet, men da mister man veldig mye kvalitet i bildet. Det får bli opp til hver enkelt. Uansett er disse ikke-anamorfiske bildene en uting, og heldigvis bare aktuelle når det gjelder de aller eldste Criterion-utgivelsene.  Når man zoomer inn mister man ingen informasjon i bildet, det vil si at ingen deler av bildet ”faller på utsiden” av skjermen.

Ekstramateriale

Essay av Anette Insdorf: Meget bra essay. Meget kort, men meget informativt. Det beste jeg har lest av slik kort lengde.

Advertisements

juli 31, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: