Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Hunger

Hunger (Criterion nr. 504)(Blu-ray)

2008 – Steve McQueen (farger)

Om den sultestreikende Bobby Sands

Nivå 1 (uten spoilers)

I 1981 begynte IRA-medlemmet Bobby Sands en sultestreik i fengselet Maze i Nord-Irland. 75 andre var klare til å gjøre det samme. 9 av dem sultet seg i hjel. Sultestreiken var en protest mot at britiske myndigheter ikke anerkjente dem som politiske fanger.

Nivå 2 (med spoilers)

Hunger er en film med sterke virkemidler, hvor fanger mishandles og behandles uverdig. Hovedpersonen i filmen er i tillegg ikonet Bobby Sands. Så å si all handling foregår innenfor fengselets vegger, hovedsaklig i cellene. Til tross for dette vil jeg påstå at vi får servert en rimelig balansert fremstilling av hendelsene. McQueens intensjon her er å formidle menneskeskjebner, framfor å ta politisk parti. Allikevel vil nok hendelsene vi blir vitne til gjøre at vi sympatiserer med de innsatte.

Filmen ble godt mottatt i England, noe som forteller oss at McQueen har lykkes i sitt forsett. Noe av grunnen til det er nok at han fremstiller alle som mennesker, og skiller mellom hva de gjør og hva de er. Fengselsbetjenten spiser frokost hjemme som alle andre, før han kjører til jobb. Det spesielle er at han må sjekke under bilen for bomber før han drar. Kona følger med fra vinduet og dette er et stressfullt rituale hver morgen. Ca 20 fengselsbetjenter ble drept under sultestreiken i Nord-Irland. Men når han ankommer sitt arbeid, utfører han de mest brutale ting.

Kjernen i streiken var altså nektingen av fangenes politiske status. De på sin side nektet å iføre seg vanlige fengselsuniformer og forlangte å få gå i egne klær. Dette var de blitt lovet, men løftet ble brutt. Det var da ”Blanket” og ”No wash” aksjonen startet. Det innebar at de kun iførte seg tepper og nektet å vaske seg. I tillegg smurte de ekskrementer på veggene i cellen. I det hele tatt er det mye kroppsvæsker og kroppsfunksjoner i Hunger. Alle kroppens hulrom blir nyttiggjort i utveksling av gjenstander med verden utenfor.

Starten av filmen er uten dialog. Dette fordi McQueen vil vi kun skal se og føle det som foregår. Han vil vi skal lukte ekskrementene på veggen og føle kulden i cellen, slagene på kroppen, ydmykelsen og frykten. Det er en intens film. For å lykkes i dette nytter det ikke å jukse. Derfor er den magre kroppen til Fassbender som spiller Bobby Sands resultatet av en ekstrem slanking. Å se en slik kropp føles på vår egen kropp. Alle sårene og de indre organenes kollaps blir også gjort tydelig for oss. Sands sultestreiket i 66 dager før han døde.

Ved siden av Fassbenders utrolige oppofring hva slanking angår, er det den lange dialogscenen som imponerer mest. I en tagning vises en 19 minutter lang samtale hvor presten og Sands diskuterer sultestreiken. For å få til dette flyttet skuespillerne inn sammen i øvingsperioden for å gå gjennom scenen hver dag.

Sultestreiken fant sted mens Margaret Thatcher var statsminister i England. Ikke overraskende valgte hun å kjøre en kompromissløs linje overfor fangenes krav om status som politiske fanger. ”Det er ikke noe som heter politisk bombing, politisk mord eller politisk vold. Kun kriminell bombing, kriminelle mord og kriminell vold”. Som en konsekvens av dette utsagnet, ville det vært interessant å høre hva hun sa om sin egen bombing og vold på for eksempel Falklandsøyene…

Dette er den første spillefilmen til regissør Steve McQueen. Han har valgt en realistisk stil, men finner rom for poetiske øyeblikk i filmen. Scenen med fluen på gitteret er et slikt øyeblikk, hvor fluen symboliserer friheten fangen har mistet. Et annet er da Bobby Sands utånder og fuglene letter og flyr av gårde, som et symbol på at sjelen nå har forlatt kroppen.

Lyd og bilde

Bildet er i 2.35:1 og lyden er i DTS. Som forventet av en så ny film er det topp klasse i begge henseende. Bildet er skarpt, med fin dybde og detalj. Lyden er mektig og alle kanaler blir brukt flittig.

Ekstramateriale

Video interviews with McQueen and actor Michael Fassbender: Begge disse intervjuene er gode og informative. Spesielt intervjuet med Fassbender må jeg berømme for gode spørsmål. I 13 minutter forteller han om forberedelser til rollen, med vekt på den lange dialogscenen og den ekstreme slankingen, naturlig nok. McQueen er en energisk type, som var opptatt av at filmen skulle luktes og føles. Dette intervjuet er på 18 minutter.

A short documentary on the making of Hunger, including interviews with McQueen, Fassbender, actors Liam Cunningham, Stuart Graham, and Brian Milligan, writer Enda Walsh, and producer Robin Gutch: God, kort dokumentar på 13 minutter om innspillingen. Hovedsaklig intervjuer. Mest interessant her er samtalen med skuespilleren som spiller fengselsbetjenten vi følger en del.

“The Provo’s Last Card?,” a 1981 episode of the BBC program Panorama, about the Maze prison hunger strikes and the political and civilian reactions across Northern Ireland: Denne 45 minutter lange dokumentaren gir oss innblikk i årsaken til og utfallet av sultestreiken. Unge mennesker i Nord-Irland blir intervjuet om deres syn på streiken og IRA. Meget lærerik dokumentar.

A booklet featuring an essay by film critic Chris Darke: I dette essayet setter Chris Darke Hunger inn i kontekst med andre filmer som berører temaet. I tillegg kommenterer han enkeltscener i filmen. Godt essay.

Advertisements

juli 28, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: