Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Cries and Whispers

Cries and Whispers (Criterion nr. 101)(DVD)

1972 – Ingmar Bergman (farger)

De levende og de døde

Nivå 1 (uten spoilers)

Agnes er i ferd med å dø. Sykeleiet er på et herskapshus i Sverige rundt 1900. Hennes søstre Maria og Karin er sammen med henne disse siste timer, sammen med hushjelpen Anna. Samtidig med å være tilstede for Agnes, må de også forholde seg til hverandre. Det er ikke problemfritt.

Nivå 2 (med spoilers)

Rødt. Det er et inntrykk man er nødt til å sitte igjen med etter å ha sett Cries and Whispers. Sjelden har jeg sett en film hvor èn farge har dominert så kraftig. Rommene er røde, ofte kombinert med svart og gull. Noen kjoler er røde, og blod står i sterk kontrast til hvite skjorter eller nattskjorter når det flommer. I tillegg fades bildet ofte ut i rødt mellom scener.

Filmen er løst delt inn i sekvenser som starter med en av kvinnene i nærbilde, for så å fade ut i rødt. De fire kvinnene får alle sine kapitler. Som i mange av Bergmans filmer, vil hemmeligheter og brister komme frem i menneskenes liv etter hvert som filmen skrider frem. Her skjer det gjennom tilbakeblikk på nøkkelerfaringer i deres liv. Maria og Karin, som fremstår vennlige og omtenksomme til å begynne med, skal fremstå som kalde og egoistiske når filmen er slutt. Men ikke uten at bildet av dem er blitt problematisert. For har dem ikke hvert sitt ulykkelige ekteskap å slite med? Spesielt Karin lever i et iskaldt og ekstremt usunt ekteskap. Agnes og Anna representerer det gode i filmen. Agnes har øyeblikk av lykke nå når hun har fått samlet sine søstre med henne. Det veier opp for den ekstreme fysiske smerten hun går gjennom. Allikevel må man jo kunne si at disse to ikke akkurat er best stilt når filmen ender. Agnes død, og Anna uten jobb, avspist med smuler…

Bergmans filmer har alltid personlige elementer i seg. Når Agnes forteller om sin mor og hvordan hun elsket henne, er det Bergmans forhold til sin mor som beskrives. Han både elsket og var forelsket i sin mor som barn. Han syntes at hun var så vakker at han kunne bare kunne stå og betrakte henne lenge av gangen. Men som Agnes beskriver det, hadde moren også sine dårlige sider.

Cries and Whispers handler om dødsprosessen og verdighet. Hvordan innfinne seg med døden. Der hvor hushjelpen Anna alltid er til stede for Agnes, trekker søstrene seg unna den syke søsteren. Karin, som vi får høre fra hennes egen munn sent i filmen, fordi hun synes sykdom er ekkelt og hun har aldri likt Agnes uansett. Maria trekker seg unna alt som ikke er behagelig. Hun forlater både sin blødende mann Joakim og sin trengende søster ved bare å forlate rommet de er i.

Den ekte verdigheten som Agnes og Anna fremviser i denne vanskelige tiden for dem begge, står i grell kontrast til påklistrede verdigheten som borgerskapet fremviser. Falskheten og fasaden i søstrenes respektive ekteskap er påtrengende. Maria er utro med doktoren, men han finner henne ikke lenger særlig sjarmerende. I scenen hvor han analyserer hennes ansikt, ser vi at han konkluderer med at hun er likegyldig og formet av at hun hånflirer for mye.

Karin, som bor sammen med velstående Fredrik, innser at hun i ibsensk forstand lever på løgner. Denne erkjennelsen leder henne til å bedrive selvskading. Hun skjærer seg opp i underlivet, og smiler. Deretter smører hun inn ansiktet med blodet foran sin ektemann i sengen. Heller ikke dette avtvinger kraftige reaksjoner hos den iskalde Fredrik. På slutten av filmen viser Fredrik hvor uverdig en rik overklasse kan oppføre seg. Han vil helst verken gi Anna en gjenstand eller litt ekstra penger etter å ha sagt henne opp. Maria, som var desperat etter sin søsters annerkjennelse for litt siden, er nå iskald og avvisende mot sin søster som endelig vil ha kontakt. Fasadene er på plass igjen, denne gang for godt…

Lyd og bilde

Bildet er i 1.66:1. Bildet er absolutt godkjent, men det inneholder en del støy og kan være litt ustabilt til tider. Som andre 70-talls filmer har det en tendens til å være litt soft. Lyden er bedre enn bildet denne gangen.

Ekstramateriale

Ingmar Bergman: Reflections on Life, Death, and Love with Erland Josephson (2000), a candid and revealing 52-minute interview with Bergman and long-time collaborator Erland Josephson, originally broadcast on Swedish television: Et forbilledelig intervju med to gamle og kloke menn. Virkelig opplysende om Bergman og Josephsons betraktninger om liv, død og kjærlighet. Begge innrømmer å ha forsømt farsrollen. Bergman avviser at han er en demon på settet, men innrømmer at han hadde raseriutbrudd som yngre. Vi får også høre om episoden der han angivelig skal ha slått til en filmkritiker. Han er død nå, men Bergman kan aldri tilgi ham allikevel. Det eneste ankepunktet mot intervjuet er at det ikke dreier seg om denne spesifikke filmen.

Essay av Peter Cowie: Kort og godt essay av Peter Cowie. Utrolig komprimert og presist.

Advertisements

juli 27, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: