Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Wild Strawberries

Wild Strawberries (Criterion nr. 139)(DVD)

1957 – Ingmar Bergman (svart-hvitt)

Fortidens synder

Nivå 1 (uten spoilers)

Isak Borg er en annerkjent professor i medisin, og skal snart få et æresdoktorat ved Lund Universitet. Han tar med seg svigerdatteren Marianne på bilturen dit, så hun kan vende tilbake til sin mann, Ewald. Slik blir dette en slags roadmovie, hvor Isak Borg må konfrontere sin fortid, som ikke er mye å være stolt av.

Nivå 2 (med spoilers)

Isak Borg ser ut som en gammel, koselig bestefar som har et behagelig vesen. Men under dette skal det vise seg en hard, hensynsløs og egoistisk mann. Hans svigerdatter har levd tett nok innpå ham til å ha opplevd dette. Da hun ønsket å bo en uke hos ham under en krise med sin ektemann, fikk hun høre at dette fikk de ordne opp i selv, han hadde ingen respekt for mentale problemer. Selv husker han at han ville ha syntes det var koselig med besøk av henne. Når reisen starter, er det en trykkende intensitet i bilen, og Marianne konfronterer ham med hans væremåte. De trengte penger, og selv om han er meget velstående presser han på får å få lånet tilbake. Selv mener han at sønnen vil dette selv, og at han har et godt forhold til ham. Marianne forteller ham at sønnen hater ham…

Tidlig i filmen har Borg en illevarslende drøm. Han er alene i Gamla Staden i Stockholm, det er natt og han føler ubehag. En mann står med ryggen mot ham. Når han rører ved ham, faller figuren sammen og blod renner ut. Litt senere kommer en hestevogn kjørende med en kiste på planet. Vognen støter sammen med en lyktestolpe og kisten glir av. Knirkingen i vognen er til forveksling lik barnegråt. Liket i kisten er Borg selv. Her har vi et forvarsel om Borgs død, og om livets syklus fra fødsel til død. Borg skal legge ut på en reise til sin fortid, for å forsøke å rense og takle sin samvittighet. Han skal få en åndelig forløsning.

Denne drømmen som Borg har, har Bergman hatt selv. Bergman er et av de sjeldne menneskene som husker sine drømmer i detalj. Sekvensen ble filmet kl to om natten, da det ikke var noen mennesker der. Veggene ble malt kritthvite for å få en effekt inspirert av tysk ekspresjonisme. Bergman var inspirert av denne formen også i Vargtimmen.

Det er mye av Bergman i Isak Borg. Han også mislyktes privat men lyktes i sitt arbeid. Som Borg isolerte Bergman seg på sine gamle dager. Og som man blir eldre svikter korttidsminnet, mens barndomsminnene trer klarere frem. De mange nærbildene i Bergmans filmer forsterker oppfatningen av ansikter som masker. Speil brukes for å konfrontere en person med seg selv og det livet han har levd. Det er usselt å være på slutten av sitt liv og se tilbake på sitt liv med vemod…

Ingmar Bergman hevder at han aldri har vært religiøs, men allikevel strever mange av hans karakterer med Gudsspørsmålet. Borg er søkende, men har aldri funnet Gud. Som Bergman. Som en videreføring av temaet med fødsel og død, legger vi merke til at bilen de kjører er en gammel modell, som Borg selv. Den kan ligne på en likbil, og mannen i bilen er Borg, som vi har sett som lik tidligere. Han er tydeligvis på slutten av livet.

På veien stopper Marianne og Borg ved Jordbærstedet. Dette er en plass som Borg holder høyt. Som alle skandinaver betyr sommeren og jordbær noe spesielt. Siden sommeren er kort og jordbær er symbolet på sommeren, er Jordbærstedet inngangen til Borgs fortid i filmen. Her trer han inn i en tid 70 år tilbake, og ser hva som foregikk da. Han var kjæreste med Sara, som han mistet til sin bror Sigfried. Han vandrer blant fortidens kjente fjes, og får høre hva de mener om ham. Det er rystende. Borgs selvbilde begynner å slå sprekker og selvinnsikt begynner å sive inn.

Bergman markerer ofte overganger til drømmer eller tilbakeblikk med regn, skyer eller trær. Ved Jordbærstedet markerer skyer og trær Saras inntreden. Hun plukker jordbær, mens Sigfried prøver å sjarmere henne. Den eldre Borg sitter og følger situasjonen fra distanse. Når bilturen skal fortsette, har tre haikere dukket opp. Bibi Andersson spiller Sara1 og Sara2. Sara2 er en moderne guttejente med to beilere på slep. Den ene studerer til prest, den andre til ingeniør. Igjen dukker dilemmaet mellom tro/ikke tro opp.

Litt senere blir de innblandet i en bilulykke. Ingen blir skadet, men de må ta med seg paret i den andre bilen. Bilen har tre rekker med seter, og bakerst sitter Sara2 med guttene. Paret følger deretter, og Borg og Marianne sitter fremst. Paret som pukkes opp er Alman og Berit. De har noe strindbergsk over seg, de er ondskapsfulle og sarkastiske mot hverandre. Hvis man dveler litt ved denne settingen, kan man se at den representerer tre stadier i Isak Borgs liv. Først og klarest har vi selvfølgelig Borg som gammel mann. Paret representerer hans liv som middelaldrende gift mann. Vi forstår at Borg kan ha oppført seg slik mot sin kone, i hvert fall hatt et like dysfunksjonelt forhold. Bakerst sitter Sara2 og symboliserer hans ungdom, som hans daværende kjæreste.

Når mistet Borg retningen i livet? Kanskje allerede ved Jordbærstedet. Neste gang vi ser stedet, har været skiftet og vi er i nok en drøm. Jordbærstedet er ikke lenger solfylt, men mørkt og illevarslende. Borg må se seg selv i speilet Sara1 holder opp. Via en hudløs sekvens hvor barndom og alderdom settes mot hverandre, ender Borg i en Kafka-lik prosess. Han må forsvare seg mot anklager fra sin kone. Mennesker han har møtt gjennom sitt liv sitter uttrykksløse på tilhørerbenken.

Alman er her byråkraten som fører saken mot ham. Men han er selvfølgelig ikke den Alman vi kjenner fra før. Bergman har her blandet inn et personlig oppgjør mot en kritiker som skrev negativt om han ved navn Stig Alman. På denne måten klarer han å presse to negative mennesker inn i Almans navn. Vrøvlet som står på tavlen klarer ikke Borg å lese. Det viser seg å være den hippokratiske ed. Når Borg også feiler i å sette diagnose på den kvinnelige pasienten, viser han seg igjen inkompetent. Men ikke nødvendigvis som lege, der har han lyktes, men som menneske. Litt senere trer Borg igjen inn i rollen som observatør og får se hans kone summere opp hans personlighet i få setninger. Han er kald, hyklersk og innrømmer kun tilsynelatende skyld. Hans straff skal være ensomhet. Ikke å forveksle med å være alene. Men noe mye verre.

Da de til slutt ankommer Lund og seremonien går sin gang, oppleves den meningsløs for Borg. I forhold til den indre reisen han har reist, blir seremonien triviell. Men selv om minnene har vært ubehagelige, har han nå fått ro. Når han våkner neste morgen, er det uten mareritt og han er klar for en ny dag…

Lyd og bilde

Både bilde og lyd er godt her. Bildet er meget godt. Skarpt og uten synlige skader. Glimrende!

Ekstramateriale

Commentary by film scholar Peter Cowie: Det beste kommentatorsporet med Peter Cowie jeg har hørt hittil. Han går virkelig i dybden på symboler og mening i filmen. I tillegg har han mye bakgrunnsinformasjon om Bergman, som kobler filmen opp mot Bergmans eget liv.

Ingmar Bergman on Life and Work, a 90-minute documentary by filmmaker and author Jörn Donner: Bergman samtaler med gal finne. En merkelig mann som virkelig gir oss en bånn ærlig Bergman, og som stiller de kliniske spørsmålene. Vi får vite at Bergmans barndom var ganske lik den i Fanny og Aleksander. Men at det var mye glede der også. Bergmans hukommelse er knyttet opp mot filmene sine. Han husker årstallet filmene ble laget, men ikke når barna hans ble født.

Stills gallery, featuring rare behind-the-scenes photos: Greit utvalg av bilder…

Advertisements

juni 11, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: