Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Wings of Desire

Wings of Desire (Criterion nr. 490)(Blu-ray)

1987 – Wim Wenders (svart-hvitt og farger)

Engler over Berlin

Nivå 1 (uten spoilers)

Damiel er en skytsengel som våker over Berlin og dens innbyggere. Han hører og føler deres tanker, følelser og frykt, og kan gi dem trøst uten at de merker ham. Han blir mer og mer fascinert av menneskene og det å leve.

Nivå 2 (med spoilers)

Wings of Desire er et dikt i filmform. Aldri har jeg sett en film som denne. Bildene er poetiske, med ord liggende over som en ekstra dimensjon. Dette er en hyllest til Berlin, menneskene der og mest av alt livet. Damiel og Cassiel er to av mange flere skytsengler i Berlin. De er alltid på jobb. Når de møtes utveksler de notater og forteller hverandre om det de har opplevd siden sist.

Regisssør Wim Wenders hadde vendt tilbake til Berlin, og ønsket å lage en film om sin elskede hjemby. Mange av bildene vi ser i filmen, er der kun fordi Wenders ønsker å vise oss det Berlin han er glad i og fordi noen av disse stedene stod i fare for å forsvinne. Han vandret i dagesvis rundt i byen for å finne et tema som kunne danne rammen rundt denne filmen og hyllesten til Berlin. Han ble oppmerksom på at engler fantes i overraskende stort antall i byen, som statuer og utskjæringer. Samtidig arbeidet han på et rom med englebilder på veggene. Til slutt ble ringen sluttet ved at han la merke til at hans favorittdikter Wilke nesten alltid hadde engler representert i diktene sine. Han følte at det måtte dreie seg om engler også i hans film.

Engler representert i kunst har en tendens til å være krigerske og gjerne kledd i rustning. Derfor fikk de spesiallaget rustninger til Bruno Ganz og Otto Sanders. Men Wenders droppet ideen om rustninger, til skuespillernes store fortvilelse. Etter å ha prøvd det meste, endte de på den enkle stilen med lange frakker og hestehale. Rustningene ble allikevel brukt i drømmesekvensen med Damiel og i overgangsscenen til det jordiske liv for Damiel. Rustningen er det eneste han får med seg fra livet som engel, og han bytter den i en jakke.

Englene er tidløse, og har opplevd mye. Vi ser Cassiels minner fare over skjermen, med bilder fra bombingen av Berlin under andre verdenskrig og vold i familier. Skytsenglene kan sette seg ved siden av et menneske i krise og holde rundt dem, mens de lytter til de fortvilte tankene. Noen ganger hjelper nærværet, noen ganger ikke. Cassiel feiler i å trøste en ung mann med selvmordstanker, og han håper fra taket allikevel. Desperasjonen i Cassiels reaksjon er sterk, han skriker ut sin fortvilelse. Disse dødsscenene i filmen er inspirert av Wim Wenders egne opplevelser. På toppen av sitt narkotikamisbruk hadde han en nær-døden opplevelse, som speiles i temaer i filmen.

Englene har vært rundt oss i all tid, og det virker uunngåelig at Damiel blir fascinert og nysgjerrig på hva det er å være menneske. Hvordan føles det å holde en kopp kaffe i hånden, og å kunne se farger? Alle snakker om farger, men englene kan bare se i svart-hvitt. Derfor er første del av filmen i svart-hvitt mens Damiel fremdeles er en engel, og andre del i farger når Damiel er en fallen engel og blitt menneske. Det er også grunnen til at filmen skifter til farger når ingen engel er til stede, men bare mennesker. Engler og barn blir koblet sammen på flere måter i filmen. Den ene er at englene har en nysgjerrighet på livet, som også finnes hos barn eller valper. Alt er fascinerende og spennende, selv de små hverdagslige ting. Denne nysgjerrigheten og gleden ved de små ting, har nok vi voksne glemt å glede oss over. Den andre koblingen er at det er kun barn som kan se englene.

Den utløsende faktor til hvorfor Damiel velger å bli menneske, er at han blir forelsket. Og hvilket menneske kunne en engel bli forelsket i? Et menneske som kan fly. Og hvilke mennesker kan fly? Kun trapesartister. Han forelsker seg i Marion, som er en trapesartist på sirkus, og som dermed befinner seg mellom Himmel og Jord. Damiel gjør sitt valg, og blir et menneske. Han har byttet udødelighet mot det å kunne erfare alle menneskets opplevelser, smaker og følelser. Som om han er født på ny, oppfører han seg som et barn, alt er nytt og viktig. Hvordan smaker blodet hans? Hva heter den fargen? Som ny i livet, har han heller ikke utviklet smak. En jakke er en jakke, uansett hvor grell den er. Kledd i denne jakken kan han også minne om en narr, hvis funksjon var å ha et skarpt blikk på livet og å formidle det han ser til menneskene.

Damiel er ikke historiens første falne engel. Vi vet alle den mest berømte, men hvem visste at Peter Falk også var en? Falk er den eneste voksne personen i filmen som kan sanse at en engel er til stede. Det er fordi han var en engel for ca 30 år siden. Nå er han skuespiller i en film fra andre verdenskrig som spilles inn i Berlin. Damiel møter ham, og lærer mer om det å være menneske.

Wings of Desire ble filmet uten et ferdig manus. Andre halvdel ble spontant filmet, mye på bakgrunn av brev fra Peter Handke med små scener og dialoger han mente kunne passe. Disse ble inkorporert i handlingen og tilpasset. ”Voice-over” i filmen består mye av disse fragmenterte monologene. Handke ville absolutt ikke skrive et manus, men kunne bidra med ideer.

Med seg som fotograf på Wings of Desire hadde Wenders den legendariske Henri Alekan. Dette er mannen bak foto og lys på Beauty and the Beast av Jean Cocteau. Alekan er tydelig stolt av arbeidet han gjorde på den filmen, og det med rette. I Wings of Desire briljerer han igjen, med sin enorme erfaring og innovasjon. For å oppnå en helt spesiell effekt i noen av scenene, brukte han et hjemmelaget filter med de 50 år gamle silkestrømpene til sin bestemor. Ingen annen metode kunne ha fremkalt akkurat denne effekten. Og i scenen fra campingvognen til Marion, brukte han 38 forskjellige lyskilder. Egentlig hadde han vært pensjonert i flere år da Wenders kontaktet ham, men engletemaet i filmen tente ham, og han trådte ut av pensjonistenes rekker. Uten ham hadde ikke Wings of Desire hatt det unike utseendet den har.

Den gamle mannen som vandrer i bilblioteket hvor englene også er til stede, er skuespilleren Curt Bois. Han var over 90 år gammel under innspillingen, også han pensjonert. Bois var jøde som dro til USA på 30-tallet for å komme unna nazistene. Her hadde han et utall små roller i Hollywoodfilmer. Han spilte mot bla Buster Keaton. Mest opptatt er han av sin lille rolle i Casablanca. Her hadde han 5 sekunder som lommetyv. Unnskyld, 9 sekunder, som Curt Bois alltid insisterte på! Under innspillingen av Wings of Desire, skremte han vettet av Otto Sanders. Siden Sanders var hans skytsengel, kunne Bois finne på å falle bakover med en gang regissøren ropte ”kutt”. Han forventet at hans skytsengel skulle ta imot ham. Etter hvert gikk Sanders alltid på tå hev rundt Bois, klar til å fange ham opp hvis han plutselig falt bakover. Han var livredd for at den 90 år gamle mannen skulle skade seg. Curt Bois har i filmen navn etter en av de største historiefortellerne i historien. Han var gresk…

Lyd og bilde

Bildet er skarpt og i perfekt stand, men uten den eksepsjonelle dybden som Blu-ray kan fremvise. Gråtonene er utmerket, og fargene godt gjengitt. Filmkornet er flott til stede. Lyden er klar og fyldig, selv om dette ikke er en film med mange effekter. Den er stort sett dialogdrevet.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Wenders and actor Peter Falk: Litt spesielt kommentatorspor som er satt sammen av et 6 timers intervju som deretter er redigert til å passe filmen. Ganske bra.

The Angels Among Us (2003), a documentary featuring interviews with Wenders, Falk, actors Bruno Ganz and Otto Sander, writer Peter Handke, and composer Jürgen Knieper: Dokumentar til etterfølgelse. Mye spennende stoff og meget lærerikt.

“Wim Wenders Berlin Jan. 87,” an episode of the French television program Cinéma cinémas, including on-set footage: OK dokumentar, men en del blir repetisjoner av stoff fra The Angels among us.

Interview with director of photography Henri Alekan: Kjempeinteressant om fotografen og lystrollmannen.

Deleted scenes and outtakes: Her var det mange nydelige scener som godt kunne ha vært med I filmen. Antagelig ville den da blitt for lang, og at det var derfor de ble kuttet.

Excerpts from the films Alekan la lumière (1985) and Remembrance: Film for Curt Bois (1982): Alt material med Alekan var meget interessant. Tydeligvis en av de store lyssettere og fotografer i filmhistorien. Han øser av sin kunnskap og erfaring, og vi lærer spesielt mye om lyssetting. Alekan viser oss hvor mye riktig lys kan ha å si for forståelsen av en scene. Meget lærerikt! Dokumentaren Remembrance av Ganz og Sanders om Curt Bois som spiller Homer, var fin.

Notes and photos by art directors Heidi Lüdi and Toni Lüdi: Bilder med kommentarer. Ok.

Trailers: Ingen kommentar

A booklet featuring an essay by critic Michael Atkinson and writings by Handke and Wenders: Igjen et godt essay av Michael Atkinson, som jeg har begynt å legge merke til. Resten av teksten blir egentlig repetert på disken.

Advertisements

mai 21, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: