Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Sanjuro

Sanjuro (Criterion nr. 53)(Blu-ray)

1962 – Akira Kurosawa (svart-hvitt)

Det beste sverdet blir i sliren

Nivå 1 (uten spoilers)

Sanjuro, den herreløse samuraien fra Yojimbo, er tilbake. Denne gangen som tungen på vektskålen i en intern kamp i en klan. Han tar en gruppe på ti unge samuraier under sine vinger, for å rydde ut de negative elementene i klanen.

Nivå 2 (med spoilers)

Etter den enorme suksessen med Yojimbo, ønsket Toho Studios en oppfølger med en gang. Kurosawa ville ikke lage en ordinær oppfølger, og valgte heller å omskrive et gammelt manus han hadde liggende. Ut fra det steg Sanjuro. Denne gangen er tonen litt lysere enn det tilfellet var med den mørke komedien Yojimbo. Sanjuro er også en mer ordinær film, uten det nyskapende som kjennetegnet forgjengeren.

Kurosawa klarer ved siden av å lage en meget underholdende film, å putte inn personlige referanser og kritikk av samuraistanden. Toshiro Mifune spiller igjen Sanjuro, men nå er han en mer typisk helt. Mange av hans handlinger motiveres av hensynet til andre, han er rent ut altruistisk! Hans ti umulige samuraier er en håndfull selv for Sanjuro. De er låst av samurainormer og overdreven respekt for Bushido. Bushido er en japansk moralsk kode, som samuraiene sverget til. Den satte dyder som lojalitet, selvoppofrelse, ære og plikt høyt.

Flere ganger fremstiller Kurosawa dem som en saueflokk, kun identifisert som medlem av en gruppe. Tydeligst kommer det frem i en scene hvor Sanjuro ligger på gulvet, og opprømte samuraier kommer etter tur inn med rapporter og opplysninger. Vi får ikke se ansiktene deres, av den grunn at de er som én stor masse. De oppfører seg helt likt, og tenker helt likt. Noe av komikken i filmen spiller på dette, for eksempel da Sanjuro sniker seg frem med ti samuraier som haleheng. Han stopper oppgitt og forteller dem at de ikke kan bevege seg som en tusenbein.

I Yojimbo måtte Sanjuro kjempe mot samuraiberme og Yakuzigjenger. Her er det ordinære samuraier som er motstandere, og de avtvinger mer respekt både fra Sanjuro og Kurosawa. Kampene følger visse regler. Noe av det første Sanjuro innprenter sine ”elever”, er at folk ikke er det de gir seg ut for. Vi får eksempler på det i samuraienes oppfattelse av hvem som er den ”gode” i striden, og i den fangede samuraien fra den andre fraksjonen. Han viser seg å være et edelt og reflektert menneske. Dette igjen peker mot at flere av motstanderne antageligvis er gode mennesker. Kurosawa utviklet seg gjennom sin karriere mot et ståsted hvor han beklager at mennesker ikke kan leve i fred med hverandre. Dermed ble også hans beundring for samuraier problematisert i filmene hans. I denne filmen tvinges Sanjuro til å tenke over den gamle kvinnens kloke ord om at han er som et trukket sverd. Men det beste sverdet er det som blir i sliren.

Vi ser stadig kontrasten mellom Sanjuro og hans lille gruppe. Kurosawa viser oss det gjennom komposisjoner i bildet, hvor Sanjuro ligger og gruppen står, eller Sanjuro skiller seg ut på annen måte. Forholdet mellom dem, har blitt tolket som forholdet mellom Kurosawa og den nye gruppen med filmskapere i Japan på denne tiden. Her kommer altså Kurosawas personlige referanser inn. Han kunne nok ha tenkt seg en mentorrolle i forhold til dem, som Sanjuro har i filmen. Men det ble det aldri noe av. Disse filmskaperne distanserte seg heller i forhold til den eldre garde. Derav Kurosawas hjertesukk.

For øvrig har denne filmen en voldsom avslutning. De tekniske innretningene responderte ikke helt som forventet og effekten ble veldig mye større enn ventet. Jeg kan bare tenke meg hvilket sjokk dette måtte være for kinopublikummet på den tiden. Tarantino kan bare gå og legge seg…

Lyd og bilde

Dette er en like god print som Yojimbo hadde. Igjen er blu-raybildet skarpt og flott, men forbedringene er subtile. Flott bilde! Lyden er også meget god.

Ekstramateriale

Optional Dolby Digital 3.0 soundtrack, preserving the original Perspecta simulated-stereo effects (DTS-HD Master Audio on the Blu-ray edition): La ikke så mye vekt på dette, så kan ikke si at det var så mye forskjell.

Audio commentary by film historian and Kurosawa scholar Stephen Prince: Dette er et typisk Stephen Prince kommentatorspor. Informativt men noe tørt.

A 35-minute documentary on the making of Sanjuro, created as part of the Toho Masterworks series Akira Kurosawa: It Is Wonderful to Create, featuring Kurosawa, actor Tatsuya Nakadai, production designer Yoshiro Muraki, and longtime Kurosawa collaborator Teruyo Nogami: En meget god men litt kortere episode enn vanlig. Ubehagelig å se demonstrasjon av hvordan de laget lyden av sverd som kutter i kropper. De hogg med kniv i kyllingkjøtt. Død, men likevel respektløst. Den samme lyden kunne for øvrig skapes med å klaske i våte kluter.

Theatrical teaser and trailer: En rar trailer som viser klipp med regissør og stab til stede i bildet. Mer av en mini bakom-film, enn en trailer.

Stills gallery of behind-the-scenes photos: Samme type bilder som i traileren.

A booklet featuring an essay by film critic Michael Sragow and comments from Kurosawa and his cast and crew: Godt hefte, men det beste materialet ligger denne gangen på blu-ray disken.

Advertisements

mai 6, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: