Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Classe Tous Risques

Classe Tous Risques (Criterion nr. 434)(DVD)

1960 – Claude Sautet(svart-hvitt)

Hardkokt fransk

Nivå 1 (uten spoilers)

Lino Ventura fortsetter her hans glimrende fremstilling av gangstere. Denne gangen som gangstersjef Abel Davos, som prøver å komme seg tilbake til Frankrike etter 10 år i Italia. Han har blitt dømt til døden in absentia. Men veien inn i det franske samfunnet igjen er vanskelig. Både tidene og menneskene har forandret seg…

Nivå 2 (med spoilers)

Vi ser Abel Davos for første gang på jernbanestasjonen i Milano. Han og hans familie er på vei til Paris. Men han er ikke velkommen i Frankrike, og vet at han vil bli henrettet om han blir tatt. Allikevel er ønsket om å dra hjem større enn frykten. Reisen hjem blir meget dramatisk med store tap. Davos ender til slutt i Paris, men nesten helt alene. Den gamle gjengen er lite villig til å hjelpe ham, og han blir sittende isolert på rommet sitt. Både fysisk og psykisk.

Derimot er vennskapet mellom Davos og Stark (en ung Belmondo) sterkt. Denne skildringen er meget troverdig. Den gamle mesterregissøren Jean-Pierre Melville (etter yndlingsforfatteren Herman Melville), mente at vi så et sant vennskap på lerretet. Dette i motsetning til Truffauts film Jules and Jim, selv om de konstant snakker om vennskapet deres. Stark og Davos nevner aldri vennskap, det bare er der. Her må jeg få protestere mot utsagnet om at Truffaut mislykkes i sin portrettering av vennskap. Jeg synes at vennskapet mellom Jules og Jim er det fineste som jeg kan huske å ha sett på film.

Men dette var en avsporing. Det vi har her, er en mesterlig kriminalfilm i den hardkokte film noir/neo noir tradisjonen. Alt ettersom hvor streng man skal være med å klassifisere en film som film noir. Følger man kriteriene slavisk, er det ingen tvil om at dette ikke er en film noir. Men det kan ingen se… Det er noe helt eget med disse franske kriminalfilmene fra 50- og 60-tallet. De har den røffe stilen, de realistiske actionscenene og det troverdige miljøet. Og de tar seg tid! Classe Tous Risques deler alt dette med mesterverk som Riffifi (Dassin) og Bob Le Flambeur (Melville).

Regissør Claude Sautet rendyrker den dialogfattige stilen. I stedet for å snakke scener i hjel, er det ansiktsutrykk og fakter som formidler tanker og intensjoner. Ofte eksploderer scener i brå vold, som er over på sekunder. Dette skaper en intensitet og realisme jeg nesten ikke har sett maken til. I bakhodet ligger vissheten om at dette ikke kan få en god utgang for Davos. Vi får små pekepinner tidligere i filmen, som da han instruerer sin sønn om hva han skal gjøre om han ser sin far bli omringet på gaten. Sautet er absolutt ikke ute etter å glamorisere gangsterlivet, han bare skildrer det. Derfor er dette like mye en film om en manns fall som det er en kriminalhistorie.

Sautet var ikke klar over at hovedpersonen i historien var bygget på en kjent fransk kollaboratør under okkupasjonen. Han ble ikke særlig begeistret da han fant ut det, men gjort var gjort. Dette var Sautets første egne film, og da den gjorde det dårlig på kino bestemte han seg for å slutte som regissør. Dette skulle han forresten komme til å gjøre mange ganger i sin karriere. Men 2 år senere hentet en gruppe entusiastiske filmelskere med Bertrand Tavernier den frem igjen og fikk den opp på kino igjen. Denne gangen fikk den oppmerksomheten den fortjente. Mellom filmene sine drev Sautet ofte og fikset manus for andre, noe som Truffaut til å kalle ham ”fransk films fikser”.

Lyd og bilde

Noen av innendørsscenene i Classe Tous Risques har et absolutt perfekt bilde. All ære til Criterion for å kunne presentere en 50 år gammel så bra. Bildet kan være litt ”soft” i andre scener, men ikke så ofte at det er et problem. Lyden er generelt god.

Ekstramateriale

Excerpts from Claude Sautet ou la magie invisible, a 2003 documentary on the director by writers N. T. Binh and Dominique Rabourdin: OK, men kort dokumentar (8 min). Vi får inntrykk av en dyktig, men uanstrengt regissør som ikke lever kun for film. Det var vel kanskje derfor han var så rask med å annonsere sin avgang fra yrket gjentatte ganger.

Interview with Classe tous risques novelist and screenwriter José Giovanni: Litt overfladisk intervju, som også gjentar informasjon vi får andre steder i ekstramaterialet.

Archival interview footage featuring actor Lino Ventura discussing his career: Greit intervju hvor vi blir kjent med Lino Ventura.

Original French and U.S. release trailers: Morsomt å se den enorme forskjellen på den amerikanske og franske traileren. Den amerikanske er faktisk dubbet. Jeg foretrekker den franske, som også er lenger.

New essays by director Bertrand Tavernier and Binh, a reprinted interview with Sautet, and a 1962 tribute by Jean-Pierre Melville: Dette er det beste supplementet ved utgivelsen. Bertrand Taverniers essay er innsiktsfullt og levende. Binh gir oss mye bakgrunnsstoff som jeg fant nyttig. Melvilles hyllest er akkurat det. Og intervjuet med Sautet er unikt på utgivelsen fordi det er eneste gangen hans egne ord kommer frem her.

Advertisements

april 27, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: