Ord Om Criterion

Criterion Collection på norsk

Days of Heaven

Days of Heaven (Criterion nr.409)(Blu-ray)

1978 – Terence Malick(farger)

Den vakre filmen

Nivå 1 (uten spoilers)

Året er rundt 1912. Bill tar med kjæresten Abby og drar vestover etter å måtte flykte fra østkysten i USA. De tar med Bills søster Linda. De får jobb under innhøstingen på en gård, og får bli etter at jobben er gjort. Bonden har forelsket seg i Abby og de tre later som de er søsken. Men det er vanskelig å skjule kjærligheten og følge planen om å arve den dødssyke bonden.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen bygger hovedsakelig på trekantdramaet mellom Bill, Abby og bonden. Etter hvert gifter Abby seg med den naive bonden, for å ha arverett til en mann som Bill og Abby tror snart skal dø av sykdom. Linda blir observatøren i dramaet. Spenningen knyttes til om det er flere enn den gamle formannen som vil gjennomskue Bills plan. Paret tar til dels store sjanser for å møte hverandre til forbudte stevnemøter, og det er skjebnebestemt til å ende galt. Bondens raseri vil etter hvert sette i gang krefter av bibelske proporsjoner. De himmelske dager med sommersol og bading (Days of Heaven) er over…

Days of Heaven er av mange utropt til den vakrest fotograferte filmen noen gang. Og den er virkelig flott. Den magiske timen, i skumringen, er regissørens yndlingstidspunkt for opptak. Nesten hele filmen er filmet i dette naturlige lyset. Noen ganger ble det jukset litt ved at man filmet når det var overskyet. I Malicks filmer er det aldri blå himmel. Han elsket hvit himmel. Malick er spesielt opptatt av naturscener og dyreliv. Mange av scenene er impulsivt fotografert fordi en fugleflokk plutselig letter, eller et dyr springer over en åker. Som Richard Gere uttaler; Malick virket mer interessert i å filme ender i en dam enn å la kameraet følge to mennesker som går langs en vei.

Filmen benytter seg av det meget omdiskuterte grepet ”voice-over”. Selv har flere av mine favorittfilmer ”voice-over”, som Jules and Jim. I Days of Heaven synes jeg det fungerer godt, spesielt fordi stemmen er Lindas, den lille jenta. Vi får høre hennes betraktninger, og det er ikke en repetering av det vi selv ser. Det startet med at hun refererte en samtale til Terence Malick, som han tok opp. En gutt fortalte henne om apokalypsen i bibelen. Dette delte Malick opp og satte inn i små deler i filmen. I tillegg viste han henne scener og ba henne kommentere det hun så.

Denne bibelske rammen er sentral i Days of Heaven. Vi har apokalyptiske branner og gresshoppesvermer. Det føles virkelig som om verden skal gå under. Allikevel er ikke dette en film jeg er veldig begeistret for. Kanskje skyldes det Geres flate skuespill i en film det ikke kler. Dette er ikke en film av Bresson. Kanskje skyldes det at historien ikke fenger ordentlig. Alt ligger til rette for en kommentar om samfunnet vi lever i, men i stedet blir det en slags bibelsk fortelling. Kanskje skyldes det at filmen er teknisk vidunderlig, men mangler sjel. Responsen fra kinogjengere var at filmen var vakker, men ikke så mye mer enn det. Kanskje Malick mistet filmen sin i klipperommet? Misforstå ikke, filmen er god, men ikke så god den kunne ha vært.

Bert Schneider var produsent for filmen, sammen med sin bror. Schneider er kjent som initiativtakeren til New Hollywood-bølgen, en filmretning jeg personlig er enormt stor tilhenger av. Days of Heaven var en typisk New Hollywoodfilm, i den forstand at den var nyskapende, uavhengig av studioene og et auteurverk. Uavhengigheten av Paramount, kan muligens Schneider ta kreditt for. I alle tilfelle ble innspillingen aldri forstyrret av representanter for Paramount. Det har nok også mye med at de var veldig opptatt med innspillingen av Sorcerer (William Friedkins nyinnspilling av The Wages of Fear). Den var så belastende økonomisk for Paramount at den ble en samproduksjon med Warner Bros.

Malicks førstevalg som Bill var John Travolta, men han var opptatt med Saturday Night Fever. Dette var den andre filmen som tok mye av Paramounts oppmerksomhet på denne tiden. Travolta ville heller ikke ha vært et godt valg for filmen, føler jeg. I det hele tatt mener jeg at castingen av Bill viser seg å være en hemsko for produksjonen. Det hadde vært interessant å se hva Bruce Dern, Rip Thorn eller Jack Nicholson kunne ha gjort med rollen. De hadde tilført en røffhet til rollen som er sårt savnet.

Lyd og bilde

Jeg hadde høye forventninger til å se denne filmen på blu-ray, med tanke på ryktet den hadde som verdens vakreste film. Og den skuffer ikke. Denne 32 år gamle filmen er sylskarp og fargene eksplosive. Og det kun nesten kun med naturlig lys. Surroundlyden er også god, med god aktivitet i bakhøytalerne spesielt under den store brannen og gresshoppesvermen.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Weber, art director Jack Fisk, costume designer Patricia Norris, and casting director Dianne Crittenden: Rimelig interessant kommentar. Criterion gjør en fin ting med å ha hver deltaker i hver sin høytaler. Det gjør det lett for oss å vite hvem som sier hva. Deltagerne fremstår dog litt usympatiske til tider. De har en noe arrogant holdning til fagorganiserte medlemmer av filmstaben og fremstår flåsete når de beskriver hvordan de omgikk reglementet. De er også flåsete og ufølsomme når de beskriver hvordan gresshopper ble limt fast til hvetestråene under svermen.

Audio interview with actor Richard Gere: For meg har Richard Gere aldri vært noen stor skuespiller, heller ikke her. Men intervjuet med ham har noen interessante opplysninger. Spesielt det at filmen ble en helt annen etter at Malick klippet den. Mange verbale scener ble droppet, og Gere føler at skuespillerne kunne ha spart seg mye arbeid hadde de visst det. Malick nærmer seg nesten stumfilmen i det ferdige produktet.

Video interviews with Bailey, cinematographer Haskell Wexler, and actor Sam Shepard: Fotograf Nestor Almendros filmet første halvdel før han måtte oppfylle kontakten han hadde med Truffaut etter 9 uker. Haskell Wexler fullførte filmen. Mye av intervjuene med staben går på den unike lyssettingen i filmen, hvor naturlig lys sto sentralt. Dette skapte konflikter med den delen av staben som kom via Hollywood. I tillegg var Almendros nær blind under innspillingen, som jo kan betraktes som en ulempe som fotograf… Sam Shepard er egentlig forfatter av manus, men ble her hyret inn i rollen som bonden. Han er opptatt av de store linjene mellom gammel og ny tid, det øde og ensomheten. Fint intervju.

A booklet featuring an essay by critic Adrian Martin and a chapter from director of photography Nestor Almendros’s autobiography: Martins essay gjør en god jobb med å vise oss hvor poetisk filmen er. Han legger vekt på at Malick klarer å fremstille et kosmos via sine magiske bilder. Temaet er univers og DNA, slik andre har kommentert andre steder i ekstramaterialet. Martin har klart å lese veldig store temaer og filosofi inn i filmen. Dette gjør at jeg får lyst til å forstå den på et annet nivå enn jeg er i stand til i dag. Men med nitidig filmglaning og ytterligere erfaring, kan kanskje neste gjensyn bli mer fruktbart… Utdraget fra Nestor Almendros selvbiografi er OK, men absolutt mest for filmelskere med stor interesse for filmfotografering. Litt vel detaljert for meg.

Advertisements

april 26, 2010 - Posted by | Filmer |

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: